Valgets kvaler

Valg. Vi tar dem hele tiden, mer eller mindre bevisst og med mer eller mindre planlegging. Noen valg er enkle, noen er vanskelige. Noen ganger vet vi veldig godt hva som er riktig å velge, men sliter alikevel med å velge rett. Valg gjør oss redde, det gjør i allefall meg redd. Jeg er et av verdens mest priviligerte mennesker. Jeg står i alle hovedsak fritt til å velge hva jeg vil. Valgene blir så mange at jeg ofte sitter igjen uten å velge noe som helst. Men det å ikke velge er også et valg. (her passer det med litt «bruk stemmeretten din» propaganda)

Ikke alt her i livet er et valg, men noen ting er det. Å være en mann er ikke et valg, men å leve som en og forandre kroppen min er et valg. Selvom det var et valg jeg brukte lang tid på å ta, var egentlig svaret opplagt hele tiden. Det er litt som å være homo, det er ikke et valg, men du kan selvfølgelig velge å ikke leve det ut, hvis du mener det er bedre for ditt liv. Jeg er en mann og ønsker å bli oppfattet av omverden som mann. Det eneste valget består i er å avgjøre hva som betyr mest for meg. Hva jeg tjener og hva jeg taper på å inntre i en annen sosial rolle enn den jeg tidligere har kunne tre inn i. Jeg fant ut at å prøve å være hele meg innefor de rammene «kvinne» ga meg ikke var mulig. Jeg blei rett og slett sikkelig lei meg av hele opplegget. Jeg vet ikke hvorfor, men slik er det. Jeg forstår ikke alle dine følelser, ønsker og behov. Men jeg respekterer dem, til det fulle!