Mann, med stor M eller Transmann med stor T. Jeg går for transmann med stor T, T-en står for trans og testosteron. Jeg er nemlig ikke en mann, ikke i ordets vanlige forstand. Jeg har ikke den typen kjønnsorgan “menn” har, jeg har ikke den livserfaringen “menn” har. Jeg har heller ikke noe ønske om å tilhøre den heterofile-hvite-mannlige delen av verdens befolkning.
For noen er det kanskje ikke krise å være hvit-heterofil-mann, for meg er det krise. Mange hvite-heterofile-menn er veldig bra mennesker, men det krever større innsats fra dem enn fra andre menneker. Et faktum få hetrofile-hvite-menn er seg bevisst. Jeg prøver å vite hva slags privilegier jeg har og hvilke jeg aldri vil ha tilgang til. Å være transkjønnet er ikke et privilegium i verdens øyne. Det gjør deg utsatt. Men det trenger ikke å være en forbannelse, det kan være en berikelse, en unik mulighet til å se ting på en måte ingen andre kan.
Så hvorfor gidder jeg å gå igjennom en transformasjon av denne typen hvis jeg ikke engang er en mann.
Svaret er enkelt og komplisert. Det enkle svaret er at jeg er en mann, men det blir en selvmotsigelse. Jeg er en selvmotsigelse og det er et aspekt ved meg selv jeg elsker. Jeg er ikke en kvinne, jeg kommer aldri til å bli en kvinne og jeg ønsker for alt i verden ikke å være en kvinne.
Jeg ønsker meg andre kroppslige rammer for mine muligheter til å gjøre kjønnet mitt. Kroppen min begrenser meg. Den skaper et meg som du feiloppfatter. Den gir meg ikke den friheten jeg ønsker. Den fanger meg ikke, men den begrenser meg helt klart.
Jeg liker å være annerledes. Jeg vil ikke være en vanlig mann, jeg vil bare slippe å være en dame. Utover det vil jeg gjerne gjøre som jeg vil og jeg vil gjøre det på den måten som passer meg best.
Bestmedbart 
jeg må innrømme jeg ble ganske stum da jeg leste om deg, samtidig som jeg har flere tanker enn jeg kan få skrivd ned, er det noe jeg beundrer så er det folk som tørr å være seg selv og det kan man virkelig si om deg.
alt jeg kan komme på å skrive her er som alle andre fan brev, men ville nå skrive litt for det,
ill be watching you…xDhaha sounds freaky :P kommer i hvertfall å lese bloggen din:P
Hei :-) haha takk takk.
shit, bra! stå på!
Takk :)
liker «kjønnstalenter» som Benestad Pirelli pleier å bruke. (Eller.. liker ikke selve ordet..litt wack, heh. – Men konseptet altså! – og det er nå det viktigste:) Altså: At transpersoner har talent for kjønn – for kjønnsoverskridelse. Fra et sånt perspektiv er du priviligert. du evner å se(og kjenne) forbi kjønn, som det er definert til vanlig. Noe som er dritvanskelig. jeg prøver å være bevisst, men er vanskelig å sette hodet utenfor de vante baner. og så lurer jeg.. bør jeg det? burde jeg prøve så hardt å tenke noe annet enn det umiddelbare? holder det å bare være respektfull og bevisst ovenfor de som melder sin annerledeshet? Tror ikke det holder for meg… for hva med all den tid folk må gå og være «annerledes» før de får lov å være bare menneske. Veldig hemmende. dessuten… hvor mye Lisa(meg altså) har blitt slepet vekk av omgivelsenes forventninger iløpet av tiden jeg har levd? kunne jeg vært mer meg? hmmm… blir kanskje litt generelt det her, men føler det henger sammen.
asså.. og forventer ikke svar på disse tingene. du bare får meg til å tenke, så tenker høyt jeg. hvis det er greit.
god dag:)