Daily Archives: 24. januar 2012

Promoe

Sak om meg og trans på gaysir.no idag.

 

Valgets kvaler

Valg. Vi tar dem hele tiden, mer eller mindre bevisst og med mer eller mindre planlegging. Noen valg er enkle, noen er vanskelige. Noen ganger vet vi veldig godt hva som er riktig å velge, men sliter alikevel med å velge rett. Valg gjør oss redde, det gjør i allefall meg redd. Jeg er et av verdens mest priviligerte mennesker. Jeg står i alle hovedsak fritt til å velge hva jeg vil. Valgene blir så mange at jeg ofte sitter igjen uten å velge noe som helst. Men det å ikke velge er også et valg. (her passer det med litt «bruk stemmeretten din» propaganda)

Ikke alt her i livet er et valg, men noen ting er det. Å være en mann er ikke et valg, men å leve som en og forandre kroppen min er et valg. Selvom det var et valg jeg brukte lang tid på å ta, var egentlig svaret opplagt hele tiden. Det er litt som å være homo, det er ikke et valg, men du kan selvfølgelig velge å ikke leve det ut, hvis du mener det er bedre for ditt liv. Jeg er en mann og ønsker å bli oppfattet av omverden som mann. Det eneste valget består i er å avgjøre hva som betyr mest for meg. Hva jeg tjener og hva jeg taper på å inntre i en annen sosial rolle enn den jeg tidligere har kunne tre inn i. Jeg fant ut at å prøve å være hele meg innefor de rammene «kvinne» ga meg ikke var mulig. Jeg blei rett og slett sikkelig lei meg av hele opplegget. Jeg vet ikke hvorfor, men slik er det. Jeg forstår ikke alle dine følelser, ønsker og behov. Men jeg respekterer dem, til det fulle!

 

 

 

Mann, med stor M eller Transmann med stor T. Jeg går for transmann med stor T, T-en står for trans og testosteron. Jeg er nemlig ikke en mann, ikke i ordets vanlige forstand. Jeg har ikke den typen kjønnsorgan “menn” har, jeg har ikke den livserfaringen “menn” har. Jeg har heller ikke noe ønske om å tilhøre den heterofile-hvite-mannlige delen av verdens befolkning.

For noen er det kanskje ikke krise å være hvit-heterofil-mann, for meg er det krise. Mange hvite-heterofile-menn er veldig bra mennesker, men det krever større innsats fra dem enn fra andre menneker. Et faktum få hetrofile-hvite-menn er seg bevisst. Jeg prøver å vite hva slags privilegier jeg har og hvilke jeg aldri vil ha tilgang til. Å være transkjønnet er ikke et privilegium i verdens øyne. Det gjør deg utsatt. Men det trenger ikke å være en forbannelse, det kan være en berikelse, en unik mulighet til å se ting på en måte ingen andre kan.

Så hvorfor gidder jeg å gå igjennom en transformasjon av denne typen hvis jeg ikke engang er en mann.

Svaret er enkelt og komplisert. Det enkle svaret er at jeg er en mann, men det blir en selvmotsigelse. Jeg er en selvmotsigelse og det er et aspekt ved meg selv jeg elsker. Jeg er ikke en kvinne, jeg kommer aldri til å bli en kvinne og jeg ønsker for alt i verden ikke å være en kvinne.

Jeg ønsker meg andre kroppslige rammer for mine muligheter til å gjøre kjønnet mitt. Kroppen min begrenser meg. Den skaper et meg som du feiloppfatter. Den gir meg ikke den friheten jeg ønsker. Den fanger meg ikke, men den begrenser meg helt klart.

Jeg liker å være annerledes. Jeg vil ikke være en vanlig mann, jeg vil bare slippe å være en dame. Utover det vil jeg gjerne gjøre som jeg vil og jeg vil gjøre det på den måten som passer meg best.