Jeg snakke med min x idag. Da jeg fortalte henne at jeg har snudd døgnet, er lat, uburkelig og ikke får ting gjort lo hun av meg og spurte om jeg hadde fått min vanlige ferie-depresjon.
Det er tydeligvis vanlig for meg å rote rundt etter livets mening hvis jeg går uvirksom i mer enn 2 uker. Ledigang er roten til alt vondt. Selvom jeg strengt tatt har mer en nok å gjøre så er det lite som haster og dermed blir lite gjort.
Det er godt å ha noen mennesker i livet som har kjent deg en stund som kan fortelle deg hva det er du driver meg. Eller i det minste fortelle deg at du har drevet med det samme før og overlevd helt fint.
Så jeg setter meg ned forran tven og har bestemt meg for å nyte min siste ferieuke og la meningen med livet være nettopp dette, eller noe annet som sikkert kommer.
Bestmedbart 
Utrolig fint skrevet, kjenner meg igjen.