Egentlig

Virkelig.
Faktisk.
Ekte.
I virkeligheten.
I streng forstand.

Hva heter du egentlig?
Er du egentlig ei jente?
Skulle du ønske at du egentlig var gutt?
Er det egentlig noe galt med dine kromosomer?

De spør meg. Jeg spør meg og dem: Hva er det du egentlig mener?

Jeg heter egentlig Luca. Det er mitt navn, det spiller ingen rolle om jeg heter det i folkeregisteret eller hvor lenge jeg har hett det. Det er mitt virkelige navn! Mitt navn!

Jeg er egentlig en gutt eller en mann. Min manndom er ikke mindre ekte enn andre menn sin. Hvis du spør om jeg egentlig er noe annet insinuerer du at det jeg er ikke er ekte,reelt eller like mye verdt som det andre er.

Jeg er egentlig en gutt så da er jeg det jeg ønsker å være. Den eneste som hindrer med i det er deg.

Jeg har en frisk kropp. Den virker. Jeg er altså ikke syk. Det er ikke noe galt med meg og samme hva det er som skiller meg fra cispersoner gjør det meg ikke annenrangs. Det gjør bare deg annerledes enn meg. Folk er forskjellige vettu.

Og til sist: Den neste personen som kaller meg tvekjønnet kommer til å bli sterilisert på en svært inhuman måte.