Et rykte

Rykter går. Jeg tenkte å skrive et brev, men jeg ble flau. Men så hørte jeg et rykte, et rykte om at noen leser min blogg. Noen som har vært og er viktige voksen-personer i mitt liv. Noen som kanskje vil sladre til min mor. For denne er til henne:

Min mor er vakrest i verden. Hun er slank, brun og har stilige klær. Hun er festlig selvom hun er klein. Hun er snill selvom hun er bestemt.
Hun ga meg livet og ga sitt liv til meg.
Takken får hun aldri for vi barna sier det ikke. Men jeg tror hun vet det. Vet hva hun betyr for meg og at jeg setter pris på alt hun gjør for meg og alt hun har gjort.
Jeg forstår ikke alt de snakker om. Jeg klarer ikke engasjere meg i alt. Men min kjærlighet er ubetinget, men velbegrunnet.

Min mor stoler på meg. Hun tror jeg kan ta valg som er gode for meg. Hun støtter meg og setter pris på meg. Hun anerkjenner at jeg er et menneske med
både ønsker og behov. Hun tilpasser seg. Hun vippes ikke av pinnen. Hun kaller meg han,sønn, Luca; alt jeg er. Men kanskje ikke alt jeg er for henne. Men hun forstår hva det betyr. Hva det betyr for meg og hvilken forskjell og rolle hun spiller i mitt liv.

Jeg prøver, men puberteten slår meg i bakken. Jeg håper hun vet det. Vet at jeg setter pris på henne og alt hun har gjort for meg.
Vet at jeg elsker henne.