1. Forelsker du deg kun i jenter?
2.Blir det i såfall “feil” om en jente som er lesbisk forelsker seg i deg? Med andre ord liker dine feminie trekk?
1. Jeg er litt usikker på hva en jente «er», men de fleste jeg føler meg seksuelt tiltrukket av er jenter, jeg tenner også på transpersoner av forskjellig slag, cis-menn har jeg ikke så mye erfaring med, men jeg tror ikke jeg i utgangspunktet har noe imot dem. Det har seg bare slik at jeg ofte føler en uheldig maktbalanse når jeg omgås cis-menn (personlig beklagelse til mine cis-kamerater)
2. En gang i tiden var jeg lesbisk. Altså jeg anså meg selv for å være en jente som forelsket seg i jenter. Jeg hadde sex med heterofile jenter i hopetall uten at noen trakk mitt kjønn i tvil, det var heller deres legning som ble betvilt. Altså om en lesbe har sex med meg, så vil jeg si at hun ikke er lesbisk, i allefall ikke i den handlingen. Jeg skal ikke definere andre og jeg kjenner masse lesber som har hatt sex med menn uten at det gjør dem mindre lesbiske, ei heller gjør det de mennene de har hatt sex med til kvinner.
Men siden jeg ikke ønsker å bli likt pga eventuelle kvinnelige trekk ved meg selv, siden vi liker å bli likt for de tingene vi er og de tingene vil liker ved oss selv, så er ikke en person som utalt definerer seg som lesbisk min drømmepartner. Men hvis denne personene er åpen for å redefinere seg selv pga meg så ser jeg ingen grunn til at jeg skal kunne like en kvinne som i hovedsak liker kvinner.
Jeg pleier å tenke som så at det tross alt er bedre å bli likt på grunn av at jeg har fitte, enn på tross av det. Det gjør det liksom litt mindre smertefult. Kuk kan jeg aldri få og dermed kan jeg aldri gi det til noen andre (bekalger den noe seksistiske formuleringen)
Om en lesbe faller for meg trenger hun ikke nødvendigvis å falle for mine feminine trekk, det kan liksågodt være at hun faller for det faktum at jeg er en mann med over gjennomsnittet mye kompetanse og erfaring på kvinnefeltet. Eller så er det jo et faktum at jeg er temmelig heit ;)
Vil på tampen av dette innlegget oppfordre eventuelle lesbiske lesere som har følt seg tiltrukket av meg, som kvinne eller mann, til å skrive noe om dette. (og ja jeg veit dere finnes)
Bestmedbart 
«Men hvis denne personene er åpen for å redefinere seg selv pga meg så ser jeg ingen grunn til at jeg skal kunne like en kvinne som i hovedsak liker kvinner.»
Redefinere seg selv? Her må du utdype Luca, for denne kan det hende jeg blir nødt til å diskutere med deg om du mener det sånn som jeg leser det nå.
Jeg vil ikke være sammen med en jente som sier høyt at hun definerer seg som lesbisk. Er det problematisk? Fortell meg!
Man må vel kanskje ta i betraktning hvordan den enkelte velger å se på egen seksuelle orientering. Men hvis det var meg ville jeg ikke føle at jeg måtte redefinere *meg selv* om jeg var sammen med deg. Eller hvilken som helst annen mann. Det at jeg definerer meg som lesbisk nå er i all hovedsak en brikke i samfunnets behov for å kategorisere. Men om du hadde sagt at jeg må redefinere meg som heterofil/bifil ville jeg sagt at jeg er sammen med deg fordi du er Luca, ikke fordi du er mann. På samme måte som jeg er sammen med ei jente pga personlighet ikke kjønn. At jeg i faller for personligheter i jentekropper gjør at samfunnet vil kalle meg lesbisk, og jeg gjør det samme selv for å gjøre ting «enklere». Hvis du skjønner? Mulig det er flisespikkeri, men du blogger tross alt om hvordan «vi» definerer kjønn, og det henger veldig nært hvordan «vi» definerer legning.
Nå er ikke jeg interessert i damer, men hvis jeg skulle snu på det, så ville det vært problematisk for meg å være i et forhold til en som utelukkende definerer seg som heterofil mann. Dersom han er utelukkende heterofil, så liker han damer. Hvis han da er interessert i meg, vil det unektelig føles som at han oppfatter meg som dame, noe som vil være særdeles ubehagelig for meg. Det har noe med alt man gjennomgår for å endelig få leve som seg selv, for så å skulle ha en partner som tilsynelatende ikke opplever meg slik jeg opplever meg selv. Ville ikke funket for meg.
Enig, slik vil nok alle ha det. Ikke bare de som har kjempet litt ekstra for å være det kjønnet vi er.
Forstår at kategorispørsmålet blir smertelig mer aktuelt når man stadig må kjempe mot en som man lenge har vært tvunget inn i. Når det er sagt, så tror jeg neppe at man på vei inn i en lidenskaps- og kjærlighetsbasert relasjon klarer å begrense seg av disse kategoriene. Når jeg er forelska kan ingen andre enn meg selv stoppe meg, og det gjør jeg nødig! Kjærlighet og lidenskap smører velviljen som lite annet, man skaper løsninger istedenfor hindringer. Kanskje man lager sin egen kategori isteden!
jeg har funnet deg tiltrekkende på grunn av din ærlighet, tøffhet(som bl.a innebærer at du tør å formidle svakhet), du får meg til å tenke på ting jeg ikke har tenkt, du imponerer(eksempelvis ved å være sindig i debatter der jeg blir ganske provosert) og så er du fin:)
min kategori er lesbisk, men sier som turid: «At jeg i faller for personligheter i jentekropper gjør at samfunnet vil kalle meg lesbisk, og jeg gjør det samme selv for å gjøre ting “enklere”.» Egentlig så tenker jeg at mennesker er mennesker, men at årtusener med en viss struktur og kultur i samfunnet har gjort den generelle mannen veldig mye mindre interessant enn kvinnen for meg.
men igjen, trokke man kan sjefe så mye over følelsene.
Litt uforbredt på den der. kjenner jeg ble usannsylig sjarmert og at jeg dør litt av nysgjerrighet, for jeg aner ikke hvem du er…
Hvis jeg hadde falt for en såkalt lesbe som også da hadde falt for meg, hadde jeg ikke latt vært fordi hun var «lesbisk» jeg hadde bare forventet at hun ikke sa til folk at hun var lesbisk mens hun holdt meg i hånden. Det hadde vært litt i overkant av hva min stolthet som mann hadde taklet.
Ellers er jeg enig i at kjærligheten finner sine veier :)