Ansvar?

Arild Brock om Mannskultur og voldtekt

Arild Brock mener han kan ta et vist ansvar for norsketniskevoldtekstmenn, fordi de tydeligvis deler kultur. Du kan dele kulturelle grupper inn i så mange små grupper du vil. Nå har det seg slik at de fleste volteksutøvere har det til felles at de er menn. Vidre inndeling er kanskje nødvendig for forebyggende arbeid, men jeg har ikke tenkt å bruke vidre kulturell inndeling til å fraskrive/tilskrive noen ansvar. Jeg er en mann og jeg er en potensiell voldtekstmann. Ikke fordi jeg kommer til å voldta noen. De fleste vil også si at jeg ikke kan voldta noen fordi jeg ikke har penis. Dette er selvfølgelig ikke sant. Jeg er som alle andre mennesker fullstendig i stand til å forgripe meg på mine medmennesker, jeg kan tråkke over andre mennesker grenser.

Jeg klarer ikke å sette meg inn i en voldteksforbryters logikk, men om det handler om ydmykelse som Brock hinter om stiller jeg meg svært skeptisk til det. Hvis en avvisning på en seksuell tilnærmelse sårer selvfølelsen din så kraftig at du må ta «hevn» eller bærer det med deg over lang tid har du alvorlige porblemer og føler du det sånn bør du slutte å sjekke opp damer.

Hvis det er noen som krenker selvfølelsen til menn så er det andre menn. Jeg føler aldri min manndom eller maskulinitet fornedret av kvinner, ikke fordi jeg alltid er mer macho enn dem, men fordi de ofte er taktfulle omtenksomme individer lært opp til å ikke såre andre pluss at de ofte har en annen kultur når det kommer til fornærmelser og spøker på andres bekostning. Menn derimot er noen nedlatende tullinger. Ikke alle selvfølgelig, faktisk heller få. Men er det noen som burde slutte å fornærme og tråkke på manndommen/mannligheten/stoltheten til menn så er det menn selv.

Så kanskje kan Brock ta litt mer ansvar selv, selvom han ikke voldtar noen. Han ønsker jo å ta ansvar for sin egen mannskultur som han så fjongt definerer som «den norskkulturelle» (jeg gidder ikke engang å begynne på å fortelle hvor teit dette er). Slutt å tråkk på andre menn, og slutt å føl deg såra av at noen påpeker det faktum at voldtekter i 99% av tilfellene begås av menn.

Forresten vil jeg legge til at jeg hater å både være redd for å bli voldtatt og på samme tid se at jeg skremmer damer som går forran meg på gata etter at det har blitt mørkt. Jeg har faktisk et innblikk i saken fra flere sider samtidig. Jeg hater også det faktum at om ett år vil jeg være voldteksttrygg fordi jeg kommer til å se ut som en hvilken som helst penis-befengt mann. Det er blodig urettferdig og et privillegie jeg ikke vil ha, eller mer korrekt; Det å ikke bli voldtatt, eller behøve å være redd for å bli det,  er et privillegie alle SKAL ha!

Det er ikke bare jeg som ikke liker å være en potensiell voldtekstmann.