Åpenhet

Det å ville se ut som en mann er noe jeg ønsker fordi jeg er en mann og da ville det vært merkelig å ville se ut som noe annet. Men jeg er også noe mer enn en mann, jeg er transmann. Det kan være litt vanskelig å se, men for et trent transøye eller noen med transdar vil det sannsynligvis være lett å oppdage også i fremtiden.

Å passere.

Å passere er noe transpersoner ofte vil. Å passere vil for de fleste være å fremstå utad som det kjønnet man er. Det å bli gjenkjent som det kjønnet man tilhører er veldig deilig, cisfolk tenker ikke så ofte over hvor deilig det er. Men man merker hvor forstyrrende det er for folk om man ikke gjenkjennes som mann eller kvinne i løpet av en tidels sekund.

Hvordan passere, bli oppfattet og behandlet som cis hvis man er trans.

De fleste transmenn passerer etter å ha gått på testo en stund og for en del er det også nødvendig å fjerne fett fra brystkassa. Det å bli oppfattet som mann betyr at man blir oppfattet som cis-mann. Det er en svært liten del av befolkningen som ikke alltid antar at alle andre er cis-personer. Jeg er mann, men jeg er ingen cis-mann. Så når folk antar at jeg er mann (cis-mann) har de ikke helt rett. Men de er så nære at det føles ok for meg.

Kan man passere som transmann, kan man passere som mann for folk som vet om at du er trans?

Mitt svar er ja. Jeg føler meg ofte behandler som, gjenkjent og speilet som mann av mennesker som veldig godt vet at jeg har eggstokker. Nettopp dette faktum gjør at jeg ikke synes det er problematisk å være åpen om at jeg er trans. Det gjør det faktisk lettere for meg. Det er nærmere sannheten å lese meg som en transmann. Det eneste jeg forventer av folk som leser meg som transmann er at de fult ut aksepterer min status som mann og behandler meg deretter. I en drømmeverden er det slik alle mennesker vil forholde seg til transpersoner. I den virkelige verden er det kanskje ikke slik, men jeg akter å forandre på det. Og for å forandre på det anser jeg det som nødvendig å være åpen om at jeg er trans. Ikke hele tiden, men der jeg tror det har noe for seg.

Kanskje vil dette synet endre seg, kanskje vil jeg synes at det er deilig å hvile i tokjønnsmodellen (som Esben Esther ville sakt det)

Jeg håper at jeg vil være stolt av det faktum at jeg er trans også etter at barten er på plass.