Tenkte det muligens kunne være av interesse å vite hvordan jeg har det.
Jeg digger å gå på testosteron, det er en fest. Litt skuffa over at det ikke fikser aller livets utfordringer, men det var jeg i grunnen klar over før jeg begynte.
Jeg tror ikke jeg merker noe særlig til det sånn psykisk. Jeg er litt sur og litt glad og litt trist, i ca samme mengder som før. Utoenom at jeg ikke ble premenstruell før jeg hadde mensen sist.
Folk i offentlige rom irriterer meg, men det har de alltid gjort. Jeg tar toget i 7 tia om morran og jeg tror de fleste blir litt irritert av 16 åringer som spyr utav seg edder og galle såppas tidlig om morran.
Bestmedbart 
Jeg vil møte deg snart og høre på stemmeskifte-stemmen din! Og henge som vanlig da, så klart.
Ja la oss henge! Du har nummeret mitt :)