Daily Archives: 14. september 2011

Kuk og fitte skal sammen sitte.

De fleste har et organ mellom bena, inkludert meg. Organer kan være velfungerende, fungerende og ikke fungerende. Organene mellom bena blir kalt kjønnsorganer. Det er sannsynligvis fordi vi organiserer kjønn etter organenes utseende og funksjon. Kjønnsorganfunksjoner er i hovedsak delt i to, sex og reproduksjon. Disse to fenomenene har ikke noe med hverandre å gjøre. Jeg vil til og med påstå at de biologisk og evolusjonært ikke har noe med hverandre å gjøre.

Trangen til å ha sex, altså det å være kåt og å gjøre noe med kåtheten, har ikke noe direkte med reproduksjon å gjøre. Men de menneskene, eller organismene som opp igjennom tiden har hatt en sterk trang til seksuell tilfredsstillelse har også vært de som har reprodusert mest. Dermed har trangen til sex gått i arv.

Men trangen til reproduksjon er ikke en fysisk trang på samme måte som trangen til sex. Vi er sannsynligvis de eneste dyrene på denne planeten som ser en sammenheng mellom sex og reproduksjon.

Heldigvis har vi lært oss å oppnå seksuell tilfredsstillelse uten å få barn med på kjøpet. Vi onanerer, bruker prevensjon og har sex med folk som har gameter som ligner våre egne (les: samme-type-kjønns-organ-sex), og vi har muligheten til å sterilisere oss.

Et velfungerende kjønnsorgan er et som potensielt kan brukes til sex og reproduksjon, i samfunnet vårt er man et velfungerende menneske om man har et kjønnsorgan som er velfungerende; altså en kjønnsorgan som kan brukes til reproduksjon og som faktisk brukes til det, her er det i grunnen mindre fokus på den seksuell nytelsen. Det er få som spør folk om de fikk orgasme da de lagde barn (De som bidrar med sæd har temmelig sikkert fått sædavgang, men det er ikke ensbetydende med seksuell nytelse).

Et fungerende kjønnsorgan kan brukes til seksuell nytelse. og et ikke fungerende kjønnsorgan er et som ikke kan/vil brukes til sex eller reproduksjon.

Jeg velger her å se bort ifra funksjoner som vannlating ol.

Jeg er imot organ-iseringen i samfunnet vårt. Mitt mellom-bena-organ burde ikke ha noe å si for hvordan jeg blir behandlet. Det har det allikevel, og det er den virkeligheten jeg lever i. På grunnlag av dette vil jeg si at det er feil å komme med påstander som «mitt kjønnsorgan har ikke noe å gjøre med min kjønnsidentitet»

(jeg vil fra nå av i denne teksten referere til det som på folkemunne heter kjønnsorgan som sex-organ. Fordi mitt sex-organ ikke bestemmer mitt kjønn og heller ikke brukes til reproduksjon. Det er et organ jeg kun bruker til sex og seksuell tilfredsstillelse)

Mitt sex-organ har på alle mulige måter noe å si for min kjønnsidentitet. Det definerer den ikke, men er i aller høyeste grad med på å forme mitt syn på egent kjønn. Jeg lever i et samfunn er alle dømmer meg etter funksjon og utseende på mitt sex-organ (selv om de færreste har sett det) dette gjelder også meg selv. Jeg føler tilkortkommenhet ovenfor andre menn som har større sex-organer, som har potensielt andre funksjoner enn mitt. Dette kommer jeg ikke bort ifra og det påvirker helt klart min måte å tenke om meg selv, min kjønnsidentitet og min evne/mulighet/vilje til å gjøre mitt kjønn.

 

organ

organ-isering

kjønns-organ

kjønns-organisering

sex

sex-organ

sex-organisering

trans

trans-organ

trans-organisering

sexorganfiksering

sex-organ-organisering-organ-fiksering

Vi tror det finnes to typer sex-organer. De sex-organene kvinner har og de sex-organene menn har. Heldigvis er ikke verden svart/hvit og variasjonen er uendelig. Selv har jeg mest erfaring med kvinne-like kjønnsorganer. Bare med den begrensende erfarings og referansegrunnlaget jeg har, kan jeg med sikkerhet si at variasjonen er så stor at jeg lett kunne delt disse sex-organene inn i mange underkategorier.

Jeg har et kvinnelikt sex-organ. Det gjør meg ikke til en kvinne, men det gjør meg definitivt ikke automatisk til en mann, i alle fall ikke uten egeninnsats.

Jeg vil aldri få det verden anser som en mannlig-sex-organ, men jeg kan få et mannelikt sex-organ. Med den opplagte ulempen at det vil tilhører kategorien ikke/dårlig/delvis fungerende sex-organ.

Enn så lenge omfavner jeg mitt sex-organ med stor glede og selvfølgelighet. Dette er min kuk og jeg bruker den som jeg vil, kaller den hva jeg vil, jeg bruker den/det med hvem jeg vil, hvor jeg vil og det har ingenting å si for deg, med mindre du skal pule meg. Og det får du ikke lov til med mindre jeg vil  :)

 

 

 

et år på wordpress og et år på GID

Repost fra september 2010:

«Jeg blogger fordi jeg tror jeg har noe å si, det tror vel de fleste som blogger, selvom de færreste av oss har noe å bidra med.

Hvis det ikke er nok å lese hva jeg tenker kan du også se en film jeg er med i her:

http://ostv.studentersamfundet.no/2010/09/01/det-akademiske-kj%C3%B8nn-2/

Bart, som de fleste vel har forstått ønsker jeg meg bart, for å få bart må man enten ha testikler som produserer testosteron eller man må få testosteron av staten. For at staten skal gi deg testosteron må GID-klinikken på rikshospitalet gi den diagnoes transeksuell. GID (gender identity disorder). Diagnosen transeksuell får man etter ca ett år med utredning, hvis man er så heldig å oppfylle de kriteriene som er satt.  Det er kun diagnosen transeksuell (64.0) som gir deg mulighet til å mota behandling i form av hormoner og operasjoner.

Den første samtalen min hos GID er overstått. Den gikk i hovedsak ut på at jeg fikk høre en forsvarstale av GID-klinikken sin virksomhet før jeg svarte på et spørreskjema med flotte spørsmål av typen: “har du noen gang solgt kroppen din?” “blir du tent av å gå med manneklær?” “onanerer du mens du har på deg manneklær?” På det siste spørsmålet ble jeg veldig fristet til å svare “Nei, jeg bytter til kjole først.”

Allerede før min første samtale fikk jeg tilsendt en tykk bunke med spørreskjemaer, noe som i og for seg er helt greit, men jeg synes kanskje at den første timen kunne blitt brukt til å prate med meg i steden for til meg. Jeg har ikke kritisert GID sin virksomhet og derme trenger jeg ikke å høre på at de forsvarer den.

Det er utrolig hvor lite fyllesyk man blir når man har slutter å røyke, anbefales!

Jeg har dysleksi og bor i kollektiv, men det er ingen her så jeg poster dette innlegget uten at noen har lest korrektur på det.»

 

Alt jeg har sakt i løpet av dette året er definitivt ikke verdt å lese, men jeg tror oppriktig at et par av innleggene mine kan være bra for sinnet.

Det siste året har det skjedd temmelig mye i livet mitt og det neste året kommer det til å skje enda mer. Jeg tror jeg er fornøyd med det siste året, selvom ikke alt har gått slik jeg ville det skulle gå.