Jeg våknet. Svett og trøtt til lyden av verdens dårligste sang. Jeg kan den ikke, men den vekker meg hver dag, denne forferdelige sangen. Opp å stå ut og gå. Fri fra jobb fordi jeg skal til legen. Jeg liker ikke leger, jeg får aldri sakt det jeg vil si og ender alltid opp med noe annet enn det jeg kom for. Med litt flaks får du noe artig dop eller en kanskje en kjærlighet fordi du er så uendelig flink.
Ned trappa, ut døra, det stinker sushi. Jeg elsker sushi, men min oppgang stinker fersk fisk og nykokt ris. Buss, bane, buss. Jeg liker banen best, det er nesten som om man bor i en stor by. Mennesker man aldri har sett før, deilige mekaniske lyder. En reise under jorden.
Jeg er klissete inni meg, kroppen er fylt av slim, blod og rosa sukkerspinn. En ekkel blanding som gir meg lyst til å hoppe av glede og spy på samme tid.
Jeg er som vanlig frisk. Selvom jeg vet at jeg når som helst kan dø og at verden sikkert bare lurer meg.Jeg takker noen for at jeg har to ben jeg kan gå på, noen virker ikke særlig imponert over min takknemlighet og jeg bestemmer meg for å gi noen fingeren. Jeg har lyst på is, heldigvis har jeg ingen penger så da blir det ikke is. Is er sikkert farlig, jeg kan sannsynligvis dø. Så jeg takker noen for at jeg er blakk. Noen gidder ikke bry seg siden jeg ba noen om å dra til helvete for kun kort tid siden.
Noen har logget i senga mi og ligger der enda. Jeg lever i et eventyr, jeg husker bare ikke hvilket, men det er noen bjørner og grøt med i bildet husker jeg. Jeg kunne godt tenkt meg grøt. Det skal jeg spise i morgen! Etter at eventyret er over. Alle eventyr ender fordi alle liv ender og alle liv er eventyr.
Noen er vakre, nesten perfekte. Uimotsaåelig nydelige og herlig uoppnåelige. Du kan ikke få dem og du vil ikke ha dem. Universet på sitt beste. Vakkert, synkront, ulogisk og berusende. Så støtte et legeme sammen med et annet og jorden ble skap og jeg blei til og snart skal jeg dø, i mellomtiden nyter jeg deg.
Bestmedbart 