Jeg begynner på testosteron i løpet av høsten. Dette kommer til å bli den største forandringen som noen gang har skjedd i mitt liv. Det er dette jeg har drømt om og tenkt på hver dag i mange år. Jeg gleder meg som en gris.
Men hva gjør jeg i mellomtiden? Det er lenge siden jeg bestemte meg for å leve selvom jeg står på «vent». Jeg har alltid ment at det ikke er noen vits i å sette seg ned å vente på at andre skal fikse livet ditt. Men nå, som ting kommer til å skje så snart bli ventetiden ektra merkelig.
Det er en uendelig lettelse å vite at ting ordner seg, at jeg kommer til å få mørkere stemme og at min drøm kommer til å gå i oppfyllelse. Men hva skal jeg finne på i mellomtiden?
Jeg er for tiden bostedsløs. Det er 14 dager uten en hjem, så jeg overlever, men merkelig er det. Da jeg var liten drømte jeg ofte om å pakke en sekk og bo på gata. Nå har jeg pakket en sekk og bor om 4 timer på gata. En befrielse og sikkert et helvete.
Jeg har en jobb og nonen tusenlapper på en konto, så livet er helt ok selvom det føles som om det står helt stille.
Hvor skal jeg? Ingen plass. Jeg skal bare overleve i 3-4 måneder, overleve til jeg får testostreon. Komme meg gjennom dagene. Kanskje kommer jeg til å lære noe, men jeg tror i grunnen at jeg kommer til å telle timer og trø meg igjennom denne sommeren.
God sommer
Bestmedbart 
Stå på, du e virkelig tøff.
Hei, og gratulerer masse, masse med at dette ordner seg. Det var godt å høre. Jeg syntes det var litt foruroligende den gangen du fortalte at nesten ingen får godkjenning, og «resten» tar selvmord. Så dette er superbra. Hilsen hef-Ingrid.