Inspirert av Kaja Glenne Lund

Artikkel fra Gaysir.no

Følelsen av kjønn

Det å føle at men er et eller annet kjønn er en svært udefinerbar og lite konkret greie, men allikevel har de fleste en følelse av nettopp kjønne sitt, og det ser ut til at folks følelser i hovedsak peker i to rettninger; mot mann og mot kvinne.

På tross av en hvis enighet om hva man er og hva dette innebærer skaper diskusjoner om hva menn og kvinner er svært sterke følelser hos folk. Man føler ikke at det som blir sakt som et kjønn stemmer om en selv. Dette er en følelse de fleste har hatt og det er denne følelsen som gjør at man aldri har klart å komme til en enighet om hva en mann eller en kvinne eller noe annet faktisk er. Fordi hver enkelt av oss har så individuelle opfattelser og forståelser av vårt egent kjønn at det er tilnærmet umulig å finne en felles plattform med de andre som har eller er samme kjønn som deg.

Gener. Jeg nærer et personlig hat mot gener og mot gener brukt som en altomspennden forklaringsmodell. Jeg sier ikke at gener ikke er viktige, men de komme i uendelig mange varianter og de påvirkes av uendelig mange ting, inkludert seg selv. Så et gen du har kan undertrykke et annet gen fullstendig, så da gener du for masse masse ting som aldri blir «virkelighet»

Genene har ingen agenda, de har intet mål. Det er bare tilfeldigvis slik at de genene som finnes hos menneskene idag er de genene som har overlevd. Det er selvfølgelig egenskaper genene koder for som gjør at de har klart å overleve, men det er ingen agenda genene har. Og genenes veier er mange og uransakelige.

Det finnes nemlig plausible gen-forklaringer på nesten alt vi mennesker foretar oss. Det kan være at gensammensettninger som innimellom resulterer i homofile indvider kan være fordelaktige i en populasjone. så fremt det ikke er mange av dem. Det er først nå flesteparten av menneskene er homofile at vi får et reproduksjonsproblem. Og et slik reproduksjonsproblem ville aldri genene tillate (selvom de ikke bestemmer noe som helst med viten og vilje) Rettt og slett fordi de indvidene som fortsatt bedrev reproduksjon ville fått flere barn enn de som ikke drev med reproduksjon, og den neste generasjonen ville ikke hatt så mange gener som kodet for homofili, hvis man da tar utgangspunkt i at homofili er noe genene bestemmer.

Det er registrert homofil adferd hos noe sånt som 250 forskjellige dyrearter, men vi er det eneste dyret på vår planet som har individer som er utelukkende homofile. De andre dyreartene er bifile. Rent statistisk ser man at det er flere unge som oppgir at de er bifile enn de som er voksne. Det er ut som man begynner på midten, men så velger side. I homomiljøer blir ofte bifilitet ansett som en fase, en overgang, eller noe som er vanskelig å forholde seg til for oss andre. Det er nettopp dette jeg tror er forklaringern på hvrofor mennesket har indivder som kun er homofile. Vi har konstruert et samfunn der det å være bifil er vanskelig og uglesett. Dermed velger man. Dette er ubevist valg, og ubevist valg kan knapt kalles valg fordi man ikke overveier noe som helst, men jeg kommer ikke på noe bedre ord for det.

Hormoner påvirker genene. Biologiske kvinner som tar testosteron får større klitoris, kjegg og kan miste håret. Dette er ting som man i utgangspunktet gener for, men som ikke kommer til utrykk før man har høye nivåer av testosteron. Hormoner påviker også adferden din til en hvis grad, men de vil ikke påvirke din oppfattelse av deg selv. Selvfølgelig vil utseende ditt påvirke måten verde ser deg på og dermed måten du oppfatter seg selv på. Men individer kan oppleve seg selv som vesensforskjellig fra det verden ser.

Er du et individ som fungerer, og hvis du i tilegg er reproduktiv har du på ingen måte noen feil, hormonubalanse, eller andre kropslige ting som skulle kunne påvirke din oppfattelse av ditt egen kjønn. Men kjønn kommer fra naturen side i mange fler varianter enn to. Kjønn kommer i like mange biologiske varianter som det finnes mennesker.

Dette ble ikke så sammenhengende, men så er det jo bare et blogginnlegg.

God helg