Kjære dagbok

kjære dagbok, jeg har ikke skrevet i deg på lenge fordi det er eksamenstid.

Mohaha, neida.

I dag vil jeg fortelle dere hva jeg tror om kiddza.

Når barn er små er dem veldig trivelige egentlig, utenom når dem glemmer at dem eksisterer og går på kroppslige autopiloter. Det er noe vi voksne egentlig også burde gjøre oftere, uten rus. Men vi gjør det med rus og da er autopiloten litt upresis.

En dum stor lærer spør lille Ruben om hin/han/hun kan svare på et spørsmål som læreren selvfølgelig vet svaret på. Det kan ikke lille Ruben, men Kim i klassen til Ruben kan. Vi voksne ser på det som veslevoksent bedrevisseri når barn svarer for hverandre. Men jeg tror at barn egentlig prøver å redde hverandre ut fra pinlige situasjoner. Kim vil ikke at Ruben skal svare feil fordi det også går utover Kim. Det er rett og slett en herlig kollektiv klasseånd vi ser.

Heldigvis klarer lærerne å drepe denne ånde, og vekke et morderisk konkurranseinstinkt i oss alle. Jeg godter meg når folk gjør det dårligere enn meg på eksamen. Jeg ler når folk driter seg ut. Jeg fryder meg over folk som gir opp. Jeg er full av skadefryd og annen dritt. Dette må jeg selvfølgelig ta skylden for selv når, men det hjalp ikke at noen gjorde livet til en konkurranse.

En konkurranse du ikke kan vinne!

Så blir kiddsa store (det vil si 12-19 år gamle)

Og plutselig er de fullstendig udregelige til en hver tid. De knuffer og dytter. Kaster søppel på bakken. Knuser ting. Tøffer seg og snakker dritt til hverandre. De snakker for høyt og ler av sine egen patetiske vitser. De prøver å få en eller annen slags anerkjennelse fra oss rundt. De vil at vi skal tenke at de er kule.

Og vet dere hva som skjer når voksne ikke sier noe, ser bort og later som ingenting når ungdommer oppfører seg udregelig i det offentlige rom? Jo da, dem tror dem er kule og at det er tøft å være en idiot.

Disse ungdommene kan umulig oppføre seg like ille i sine egne hjem eller på skolen. I så fall skal jeg hverken blir far eller lærer! Jeg tror de oppfører seg udregelig fordi vi gir dem inntrykk av at de offentlige rom er et rom for fri utfoldelse av shit. Det er det ikke, det offentlige rom er fult av regler og normer. Vi burde lære disse ungene de reglene og normene.

Sanksjoner ungdom i det offentlige rom!

Jeg vurderer å lage en facebook gruppe. Det er ikke greit å sitte på toget å kalle konduktørens rompe for et spisebord. Og den gangen jeg satt ovenfor 3 spinkle gutter som sa dette slo jeg liksågod til han ene med lua mi. Han ble sikkert traumatisert for livet og livredd andre mennesker. Og det hadde han jævla godt av.

Så min oppfordring til deg i dag er å være snill mot de små barna, la dem leve ut sine gode sider i stede for å pushe på dem et konkurranseinstinkt de ikke trenger for å overleve (det er nemlig ikke survival of the fittest som gjelder lenger). Og så synes jeg dere skal sifra når ungdommer oppfører seg udregelig mot hverandre eller andre.