Monthly Archives: mai 2011

Karma

Jeg er biolog, eller i allefall på den skogsstien som fører mot tittelen biolog. Som en naturlig følge av dette tror jeg ikke på overtrroiske ting slik som religion og andre merkelige ideer som ikke kan bevises eller som har en relevans for verden og mitt liv.

Selvom jeg ikke tror på karma har den nå bestemt seg for å ta meg. Ikke på den måten der man slår tåa inn i stolbeinet om morra, eller innser at man er tom for knekkebrød, eller når man har glemt å betale telfonregning si.

Neida karma har bestemt seg for å virkelig legge meg i bakken, smarke meg og le meg opp i trynet.

Jeg har ikke gjort meg fortjent til julegaver i år kan man si og den siste rest av godvilje unvierset hadde å avse på meg ble brukt på et ja fra GID (Nå: seksjon for transeskualisme)

Så nå er det bare dritt igjen på meg.

Jeg har en jobb, men den varer i en evighet, jeg må stå opp klokka halv 6 om morran og jeg får ikke lønn før slutten av juli

Jeg har penger, men det er ca nok til å leve i 2 uker til og jeg hadde tenkt å leve lenger enn det.

Jeg har en seng, men den er i relaiteten en sofa og jeg kan bare bo på den ei uke til

Jeg har klær, men halvparten av dem er skittne og den andre halvparten er det hull i

Jeg har snus, men neppe nok til å komme meg gjennom morgendagen og jeg rekker ikke innom en butikk før jobb

Jeg har et kjønnorgan, men det peker innover, blør og har et aldri så lite sopputbrudd

Jeg har en mage, men den er full av bolle og litt for stor

Jeg har to par sko, men det ene paret er bløtt og det andre har hull i såla

Jeg har vin og det er i grunnen bare digg, men den er ikke min, men det kan jo ses på som noe positivt det også

FML som ungdommen i engelsktalendeland sier.

Good day.

Å vente på livet.

Jeg begynner på testosteron i løpet av høsten. Dette kommer til å bli den største forandringen som noen gang har skjedd i mitt liv. Det er dette jeg har drømt om og tenkt på hver dag i mange år. Jeg gleder meg som en gris.

Men hva gjør jeg i mellomtiden? Det er lenge siden jeg bestemte meg for å leve selvom jeg står på «vent». Jeg har alltid ment at det ikke er noen vits i å sette seg ned å vente på at andre skal fikse livet ditt. Men nå, som ting kommer til å skje så snart bli ventetiden ektra merkelig.

Det er en uendelig lettelse å vite at ting ordner seg, at jeg kommer til å få mørkere stemme og at min drøm kommer til å gå i oppfyllelse. Men hva skal jeg finne på i mellomtiden?

Jeg er for tiden bostedsløs. Det er 14 dager uten en hjem, så jeg overlever, men merkelig er det. Da jeg var liten drømte jeg ofte om å pakke en sekk og bo på gata. Nå har jeg pakket en sekk og bor om 4 timer på gata. En befrielse og sikkert et helvete.

Jeg har en jobb og nonen tusenlapper på en konto, så livet er helt ok selvom det føles som om det står helt stille.

Hvor skal jeg? Ingen plass. Jeg skal bare overleve i 3-4 måneder, overleve til jeg får testostreon. Komme meg gjennom dagene. Kanskje kommer jeg til å lære noe, men jeg tror i grunnen at jeg kommer til å telle timer og trø meg igjennom denne sommeren.

God sommer

betinget kjærlighet

Den ubetingete kjærligheten er den man gir til sine barn og søsken, og som man får av sine foreldre og søsken.

Den ubetingete kjærligheten er fin fordi den lar deg drite deg ut i det uendelige før det får konsekvenser for kjærligheten. Men det følger mye forpliktelser og beskymring med denne typen relasjoner. Mødere (jeg har i hovedsak erfaring med mødre som foreldreskikkelse og omsorgsperson) elsker deg, uanset hva du gjør, men det beskymrer seg også veldig mye. De har forventinger til deg som har vokst frem over mange år. De fleste foreldre innser tidlig at barna deres ikke kommer til å bli det de ønsket at de skulle bli, kjærligheten består på tross av dette, men dog.

Den betingete kjærligheten på sin side er den du får fra vennene dine og kjærester.

Det er bra med folk som bryr seg, mennesker som ikke kommer til å se på at du går til grunne, folk som faktisk vil deg vel fordi du er den du er, ikke fordi du deler x-antall gener med dem, eller har vokst opp sammen med dem.

Venner kan stikke, de kan dra i det øyeblikket de har fått nok av deg. Men de kan også velge å bli, støtte deg, råde deg og følge deg gjennom vanskelige tider.

Det er i hovedsak mine venner som veit hva jeg driver med til daglig, de veit hva jeg føler, tenker og hva jeg gjorde i går. Den stiller opp og er himla fine. Og det de sier betyr masse for meg. Det de sier er også ærlig, de har ikke noe å tape på å være ærlig, på samme tid som det er begrenser hvor bekyrma de gidder og bli og hvor mye dem pirker seg inn i livet ditt.

Jeg tror jeg trenger begge typene av kjærlighet, men just nu er den betingete god å ha. Jeg kan nemlig ikke bare ture frem som jeg vil her i verden.

 

Idag er jeg faktisk Glad I Deg GID.

En strøm av ord treffer meg. Mitt mål: Få frem min virkelighet gjennom ord. Gjennom en vegg av ord skal jeg presentere meg selv og sile ut relevant informasjon fra strømmen av ord som treffer meg.

Så høres «jeg tror ikke vi kommer noe vidre nå»

Hva faen tenker jeg, ikke noe vidre? hva i helvete mener dama med det? Skal dem kaste meg ut av hele det forbanna behandlingsopplegget?

Neida, vi kommer ikke lenger uten å gi meg testo. Det er liksom det som er det neste steget.

Hun ville bare være sikker på at jeg fortsatt vil.

Så da skal dem ha et møte om meg i morra og så er saken forhåpentligvis i boks.

Jeg skifter mellom lykkelige rykninger i hele kroppen og en overveldene følelse av at det ikke kan være sant og at det sikkert skjærer seg på en alle annen måte. Men nærmene enn jeg er nå har jeg aldri vært og det kjennes forbanna bra!

Inspirert av Kaja Glenne Lund

Artikkel fra Gaysir.no

Følelsen av kjønn

Det å føle at men er et eller annet kjønn er en svært udefinerbar og lite konkret greie, men allikevel har de fleste en følelse av nettopp kjønne sitt, og det ser ut til at folks følelser i hovedsak peker i to rettninger; mot mann og mot kvinne.

På tross av en hvis enighet om hva man er og hva dette innebærer skaper diskusjoner om hva menn og kvinner er svært sterke følelser hos folk. Man føler ikke at det som blir sakt som et kjønn stemmer om en selv. Dette er en følelse de fleste har hatt og det er denne følelsen som gjør at man aldri har klart å komme til en enighet om hva en mann eller en kvinne eller noe annet faktisk er. Fordi hver enkelt av oss har så individuelle opfattelser og forståelser av vårt egent kjønn at det er tilnærmet umulig å finne en felles plattform med de andre som har eller er samme kjønn som deg.

Gener. Jeg nærer et personlig hat mot gener og mot gener brukt som en altomspennden forklaringsmodell. Jeg sier ikke at gener ikke er viktige, men de komme i uendelig mange varianter og de påvirkes av uendelig mange ting, inkludert seg selv. Så et gen du har kan undertrykke et annet gen fullstendig, så da gener du for masse masse ting som aldri blir «virkelighet»

Genene har ingen agenda, de har intet mål. Det er bare tilfeldigvis slik at de genene som finnes hos menneskene idag er de genene som har overlevd. Det er selvfølgelig egenskaper genene koder for som gjør at de har klart å overleve, men det er ingen agenda genene har. Og genenes veier er mange og uransakelige.

Det finnes nemlig plausible gen-forklaringer på nesten alt vi mennesker foretar oss. Det kan være at gensammensettninger som innimellom resulterer i homofile indvider kan være fordelaktige i en populasjone. så fremt det ikke er mange av dem. Det er først nå flesteparten av menneskene er homofile at vi får et reproduksjonsproblem. Og et slik reproduksjonsproblem ville aldri genene tillate (selvom de ikke bestemmer noe som helst med viten og vilje) Rettt og slett fordi de indvidene som fortsatt bedrev reproduksjon ville fått flere barn enn de som ikke drev med reproduksjon, og den neste generasjonen ville ikke hatt så mange gener som kodet for homofili, hvis man da tar utgangspunkt i at homofili er noe genene bestemmer.

Det er registrert homofil adferd hos noe sånt som 250 forskjellige dyrearter, men vi er det eneste dyret på vår planet som har individer som er utelukkende homofile. De andre dyreartene er bifile. Rent statistisk ser man at det er flere unge som oppgir at de er bifile enn de som er voksne. Det er ut som man begynner på midten, men så velger side. I homomiljøer blir ofte bifilitet ansett som en fase, en overgang, eller noe som er vanskelig å forholde seg til for oss andre. Det er nettopp dette jeg tror er forklaringern på hvrofor mennesket har indivder som kun er homofile. Vi har konstruert et samfunn der det å være bifil er vanskelig og uglesett. Dermed velger man. Dette er ubevist valg, og ubevist valg kan knapt kalles valg fordi man ikke overveier noe som helst, men jeg kommer ikke på noe bedre ord for det.

Hormoner påvirker genene. Biologiske kvinner som tar testosteron får større klitoris, kjegg og kan miste håret. Dette er ting som man i utgangspunktet gener for, men som ikke kommer til utrykk før man har høye nivåer av testosteron. Hormoner påviker også adferden din til en hvis grad, men de vil ikke påvirke din oppfattelse av deg selv. Selvfølgelig vil utseende ditt påvirke måten verde ser deg på og dermed måten du oppfatter seg selv på. Men individer kan oppleve seg selv som vesensforskjellig fra det verden ser.

Er du et individ som fungerer, og hvis du i tilegg er reproduktiv har du på ingen måte noen feil, hormonubalanse, eller andre kropslige ting som skulle kunne påvirke din oppfattelse av ditt egen kjønn. Men kjønn kommer fra naturen side i mange fler varianter enn to. Kjønn kommer i like mange biologiske varianter som det finnes mennesker.

Dette ble ikke så sammenhengende, men så er det jo bare et blogginnlegg.

God helg


Det fine i verden

er deg.

Å være åpen

Er du en av dem som sier at kjæresten din har samme kjønn som deg hvis noen spør?

Er du en av dem som forteller folk at du var en gutt da du var liten hvis noen spør?

Lar du vær å være åpen i settinger der du slipper?

Jeg synes folk skal velge selv hva du velger å gjøre med kjønnet og legningen sin. Men de fleste cispersoner og hetrofile er dette hele tiden. Det er selvfølgelig ikke noe de trenger å fortelle.

Men har du tenkt på at folk tror du er hetro frem til du sier noe annet?

Jeg hadde blitt dødelig fornærma om noen trodde jeg var hetrofil. Det er for meg noe av det værste man kan være i verden. Noe så uorginalt og kjedelig. Jeg vil gjerne gni legningen min og kjønnet mitt i trynet på folk (ikke bokstavlig)