Feminist vs mannsjåvinist

Jeg liker å være maskulin

Jeg liker å gå med «manne»klær

Jeg liker å late som jeg er tøffere enn det jeg er

Jeg liker å bestemme selv når jeg skal vise mine svake sider

Jeg liker ikke å grine

Jeg liker å ha sex

Jeg liker å ha sex med folk jeg ikke har følelser for

Jeg liker å generalisere

Jeg liker å snakke om følelser på en tøff måte

Jeg liker å hevde meg i sosiale settinger

Jeg liker å høre min egen stemme

Pluttselig er det som en gang var feministisk, seksuelt frigjort, likestilt og sterkt hos meg mannsjåvinistisk. For jenter som liker sex får masse cred, menn som liker sex er svin. Selv om det vel til syvende og sist er slik at alle liker sex. Og liker du ikke sex, burde du prøve mer.

Jenter som er tøffe i tryne, hever stemme, hevder meningene sine og driter i å grine er sterke og flotte. Menn som gjør det samme er kjipe. Jeg burde egentlig gråte en gang i uka bare for å være i kontakt med mine egne følelser.

Jeg er ikke mindre i kontakt med følelsene mine nå enn det jeg var før, men siden det er ”opplagt” at jenter ikke har problemer med å være i kontakt med sine egne følelser trodde aldri noen at jeg ikke var i kontakt med mine da jeg var jente. Men nå er jeg mann og da er det en selvfølge at jeg ikke er i kontakt med følelsene mine. Samme hva jeg sier når ligger det plutselig noe annet bak. Før var det faktisk mer rett frem.

Før var det ingen som stilte spørsmålstegn ved det faktum at jeg er feminist. Jeg kommer til å være feminist til jeg dør, på samme måte som jeg er antirasist. Jeg er på generelt grunnlag mot forskjellsbehandling grunnlagt på gruppetilhørighet. Jeg er egentlig i mot gruppetilhørighet.

Jeg er imot kvotering, noe som før ikke var et problem, men nå er det liksom vanskeligere å forsvare det synspunktet. Jeg er jo bare en kjip mann som ikke aner noe om hvordan det er å bli diskriminert på grunn av kjønnet sitt.

Men det vet jeg, og det vil jeg alltid vite. Kanskje enda bedre enn andre folk. Jeg vil alltid bli kjønnsdiskriminert uansett hvor jeg går og hva jeg gjør.

Feminist, ja visst!

Reklamer

One response to “Feminist vs mannsjåvinist

  1. Veldig gjenkjennelig!
    Jeg har alltid (i alle fall mitt voksne liv) prøvd å være en gantleman (om enn i korte skjørt og høye hæler før i verden), en sånn som åpner dører for folk. Før var det et feministisk statement, for jeg åpna jo aller helst dører for fine gutter. Nå er det mannssjåvionistisk, gammeldags og i enkelte tilfeller også støtende. Jævlig frustrerende! Jeg hadde endelig lært meg å navigere gjennom verden uten å tråkke i altfor mange salater. Og så forandres spillereglene bare fordi folk endelig kan se på meg hvem jeg er?! Så nå sitter jeg her, med skjegget i salaten (eller hvordan det nå var). Velkommen etter!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s