Idag skal jeg lage en liste for og imot å gjennomgå kjønnsbekreftende behandling. Selvom det ikke er jeg som avgjør om jeg får lov, så er det jeg som avgjør om jeg vil.
jeg begynner med for og avslutter med mot.
FOR
Jeg vil blir sterkere og få større muskler.
Jeg vil få en flat brystkasse jeg kan sprade rundt med om sommeren.
Jeg vil få hår i trynet og på den flate brystkassa mi.
Jeg vil få mørkere stemme og et mer maskulint utseende ansikt.
Folk på gata vil se meg som mann.
Jeg kan være femi uten å være redd for at folk tror jeg er ei dame av den grunn.
Jeg vil bli fri og glad.
Jeg vil slutte å ha mensen og ingen kan fovente at jeg noen gang skal bli gravid.
Jeg slipper å ha en hormonsyklus som gjør livet mitt ræva 16 dager i måneden.
Jeg trenger ikke å bli en voksen dame.
Jeg får lov til å være faren til noen hvis jeg får barn.
Jeg kan bruke kule klær, også når jeg tipper 30.
Jeg slipper å være lesbisk.
Jeg slipper at folk kaller meg «hun».
Jeg kan få på guttedoen uten å få pes eller rare blikk.
Jeg kan slappe av sammen med nye mennesker, uten å være redd for hva dem tror om meg.
Jeg slipper å krangle på det faktum at jeg er en mann, for det vil være helt tydelig for alle jeg møter.
Jeg slipper å krangle for å få den plassen jeg synes jeg fortjener.
En fordel jeg egentlig ikke ser på som en fordel: Jeg får privilegiet av å kunne være en hetrofil, hvit mann.
MOT
Jeg kan dø og kommer sikkert uansett til å gjøre det tidligere enn jeg ellers ville.
Jeg kan få kreft noe som man også kan dø av.
Jeg kan få kviser.
Jeg kan ikke grine offentlig.
Lesber vil bli sure hvis jeg legger ann på dem.
Jeg vil sannsynligvis være stressa for at folk skal merke at jeg ikke har kuk.
Jeg må fortelle sexpartnerne mine at jeg ikke har kuk.
Det kan være generelt vanskelig å finne sexpartnere og livspartnere.
FORMOTMOTFOR
Hvis jeg angrer, ombestemmer meg eller ikke vil være enn vanlig mann, kan jeg alltid bytte navnet mitt tilbake, barbere meg og legge stemmen min opp. Eller jeg kan bare gjøre det til mitt livsprosjekt å være uforståelig for omverden. Eller jeg kan være en femidolle av en mann, eller bare være, men alikevel vite at jeg har gjort mitt beste for å være den jeg vil. Det vil alltid være verdt forsøket tenker nå jeg.
Bestmedbart 
Du vet hva du vil :-)
Det er bedre å dø i forsøket på å leve, enn å dø uten å ha forsøkt. Fritt etter diverse kloke folk jeg ikke husker navnet på. Og dø skal vi jo alle, men jeg og du har i alle fall en god del vi vil gjøre først.
(Det aner meg at mine siste ord vil være «ja, men jeg skal jo bare…».)
:)