Monthly Archives: mars 2011

Meningen med livet

OKok, jeg tar meg vann over hodet i dag.

Selv om du sikkert sitter ytterst på stolen og tripper av spenning så kommer jeg ikke til å gi livet ditt mening i dag, jeg kommer heller ikke til å gi det mening i morgen. Og i tilegg til det kommer ikke du til å klare det med det første heller! Jeg skal derimot gjøre mitt ytterste for å slå deg litt i ansiktet og minne deg på hvor patetisk det hele er.

EMO for voksne. Jeg er voksen og EMO, for oss voksne er emokulturen ikke så strengt definert som det den er for 14åringer. Vi voksenemoene har ingen dresscode og slike ting, vi deler bare en felles interesse for livets meningsløshet og den herlige følelsen av å føle seg følelsesløs.

Det finnes mange måter å oppnå emosjonell nummenhet på. Risping i sin egen hud et den desidert mest patetiske måten å oppnå nummenhet på. Det er beint frem uoriginalt og latterlig. Men all respekt til dem som gidder. Selv er jeg en kulturelt ødelagt (preget) taper som tyr til rusen. Jeg er godt innenfor det som er sosialt akseptert når det kommer til ruskonsum, men det sier mer om samfunnets normer enn om meg.

Jeg lager opplegg til konfirmantungene mine som handler om rus.

Hvorfor ruser du deg? Hvorfor ler du av hvor patetisk du er når du ruser deg? Hvordan i helvete har du klart å snu fyllesyke til noe positivt?

Vi ruser oss for å bli numne og lykkelige, men i hovedsak tror jeg vi gjør det for å kunne snakke om det etterpå. Det er faktisk fortsatt cred å skryte av hvor dum man har vært i fylla, hvor mye spenn man har brukt, hvilke syke situasjoner man har kommet opp i og hvor jævla  mye fylleangst man fikk av det hele.

Så nok engang innser jeg det latterlige og patetiske i mitt eget liv uten å gjøre en dritt med det.

”Jeg er altfor glad i rus til å slippe taket” –Jokke

Men dagens mål er å fortelle deg hva meningen med livet er, så her kommer det:

Du bruker dit voksne liv på å takle, bearbeide og glatte over de varige menene du ble påført som barn. Du som alle andre ble kraftig traumatisert i din barndom, barndommen er en serie med traumer. Du var redd, aleine, liten, ensom, forlatt og fortvila. Og nå prøver du febrilsk å gjøre det beste utav det. Ikke spør meg hvorfor du gidder, men du skal ha for innsatsen.

Lykke til!

Svette

Det er ikke genetisk bestemt at du liker biler, men det er jaggu ikke genetisk bestemt at du ikke liker dem heller.

Du kan godt bli eksponert for bilder fra du er 2 år uten å like bilder. Det betyr ikke at det å bli heftig eksponert for biler ikke merker deg. Jeg er ikke en mann på samme måte som andre menn (hva det nå enn er som binder dem sammen). Poenget mitt her er at kvinner kan være født som kvinner og de kan bli det og det kan være en sammenheng og det kan være fullstendig mangel på en. Vi mennesker er fantastiske (sett bortifra de gangene vi er slemme, onde, dreper, sloss, nedverdiger, missbruker eller ydmyker hverandre eller andre skapninger eller jorden selv)

Jeg er et individ som føler meg urettferdig behandlet, eller ikke ferdig og da må jeg” behandles” slik at du kan behandle meg sånn at jeg føler meg behandla bra og kan leve ut mitt fulle potensial. Men det gjør sikkert stygge folk som aldri får det de vil også.

Jeg er ikke født som en mann inni denne kroppen. Jeg blei født som meg og har opplevd verden gjennom denne kroppen. Den har vært grunnlaget for alle mine erfaringer og jeg har brukt den flittig. Det er uendelig mange ting der ute som kan sanses og oppleves.

 Heldigvis er ikke kjønnsorganer et sanseorgan på samme måte som ører eller øyne. Det er vår, og det føler som om jeg tenker med pikken, men jeg tenker strengt tatt med hodet mitt. Så veldig mye av det jeg gjør og opplever, gjør jeg kjønnsuavhengig.

Desto verre oppleves de tingene jeg ikke for lov til å være, oppleve, føle, tenke, si, gjøre og bestemme på grunn av noe som i hovedsak sitter mellom bena mine. Mitt kjønn sitter enda mer mellom bena enn hos andre deler av befolkningen, rett og slett fordi hjernen ikke er helt enig med samfunnet oppfatning av mitt kjønnsorgan. Dette gjør at kjønnet mitt blir sittende mellom bena og det føles stor (selv om det må sies å ikke være sant i den «virkelige» verden)

jeg er ikke født i feil kropp  (Tarald Stein) verden, tid eller samfunn. Jeg er bare er. Og så vil jeg gjerne fortsette med det, og jeg vil svært gjerne gjøre det med mørkere stemme og skjegg.

Hvis du synes jeg motsir meg selv har du helt rett!

Jeg tar meg også friheten til å drite i om du motsir meg, for du klarer aldri å motsi hele meg, for jeg er en selvmotsigelse og jeg elsker det!

Vakkert og sant

http://www.eurozine.com/articles/2010-08-27-gulliksen-no.html

Datarommet

Jeg tilbringer dagen på datasalen, for å skrive oppgave. Noe som selvfølgelig resulterer i mye blogging og face’ing.

Mens jeg sitter her fredlig og stille med musikk på ørene (The Notwist – Chemicals) prikker nabogutten meg på skulderen og smiler sleskt. Så spør han hva jeg heter. Og jeg svarer Luca, noe som tydeligvis ikke gjorde han noe sikrere i sin sak, noe som ikke er så rart siden Luca er et kjønnsnøytralt navn og han kom fra Pakistan og sikkert ikke hører om norske navn tilhører gutter eller jenter. Så spør han om jeg er gutt eller jente. Jeg tok meg friheten til å påpeke at det ikke er en høflig ting å spørre om. Så blir han flau, men han klarer ikke å skjule at han stirrer på brystkassa mi. Så, fikk jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg tydeligvis gravde en kjønnskategorisk avgrunn under ham, så jeg føyde til at jeg var ble født som «jente».

Så blir det stille i 10 min, så spør han om han kan legge meg til på Facebook og spør hvor jeg bor.

Jeg undrer på om han sjekka meg opp…

Jaja, kanskje jeg har fått meg en ny venn, han var ganske søt..

Personlighet

Jeg har en personlighet, jeg fikk den i går og jeg får en ny i morgen. Jeg tror den jeg får i morgen kommer til å være forstyrret.

The Magnetic Fields – Epitaph for My Heart

Her om dagen spurte et av mine konfirmasjonsbarn følgende spørsmål «Hvis man later som man er noe hele livet, er man det da?»

Ja på mange måter er man det, for det er faktisk dine omgivelser som bestemmer hva du er like mye som deg selv. Du kan godt være noe inni deg, men viser du det aldri frem er det faktisk ikke en del av det folk oppfatter og dermed ikke med i verdens bilde av deg. Så later du som om du er kjip hele livet vil du være kjipt, og later du som om du er homofil vil du i realiteten være det.

Det vil nok føles kjipt å være noe man ikke føler man er, eller, jeg vet at det føles kjipt!

Men dette gir deg uansett uante muligheter til å være en hel masse ting du egentlig ikke er. Jeg vil være noe annet en uke eller to tror jeg.

Så det er bare å komme med forslag til personlighetstrekk min nye personlighet skal ha.

jeg tenker at det skal være en mann på ca 18 år som har slutta på videregående og er sur og røyker hasj hele tia. Jeg tror kanskje at jeg ikke kan snakke.

Jeg er supermann

Jeg er som supermann, samme hvor mye jeg kaster meg ut fra høye bygninger og «redder» fremmede, blir ikke verden et bedre sted.

Verden byr på mange steder, det er bare mulig å være på et sted av gangen.

Din tanke er imidlertid alltid fri og kan rive ned alle stengsler og ta deg dit du heller skulle ønske at du kanskje skulle vært. Men du kommer aldri unna deg selv. Du må være sammen med deg selv hele jævla livet, og det livet er ikke mye verdt!

Jeg har valgt et sted for denne dagen som er mykt og måler 200×90 cm. Det er en liten plass, men det er plass til meg der for jeg er liten.

Jeg har innsett det for lenge siden og Knut Nærum har innsett det.

SITT NED OG HOLD KJEFT! Du er ikke verdt en dritt.

Å tro man er supermann er vel et sikkert tegn på at man har for god selvtillit, heldigvis har jeg innsett at supermann er like ubrukelig som resten av oss.

Hjernen vet alt, men den er alene. Det er lett å innse at livet er fullstendig meningsløst og at man burde legge seg ned og bli der. Så kommer kroppen din, denne heslige hudbefengte kjøttklumpen, og ødelegger alt hjerne har brutt ned i deg. Kroppen din holder deg gående med lyster og krav, på den måten får den deg til å glemme at dette burde være den siste dagen i ditt liv.

Noen burde ta ansvar, vi burde ikke eksistere lenger, det blir for dumt i lengden!

Hvis du tror du er supermann eller har tatovert navnet ditt på kroppen har du for god selvtillit og du burde tilbringe dagen i senga; der skal du være uendelig fyllesyk og kjenne på guds klamme hender som presser brystkassa di sammen slik at du ikke får puste.

Det driter jeg så jævlig faen i!

Jada, jeg er en sint drittunge