Daily Archives: 23. mars 2011

Meningen med livet

OKok, jeg tar meg vann over hodet i dag.

Selv om du sikkert sitter ytterst på stolen og tripper av spenning så kommer jeg ikke til å gi livet ditt mening i dag, jeg kommer heller ikke til å gi det mening i morgen. Og i tilegg til det kommer ikke du til å klare det med det første heller! Jeg skal derimot gjøre mitt ytterste for å slå deg litt i ansiktet og minne deg på hvor patetisk det hele er.

EMO for voksne. Jeg er voksen og EMO, for oss voksne er emokulturen ikke så strengt definert som det den er for 14åringer. Vi voksenemoene har ingen dresscode og slike ting, vi deler bare en felles interesse for livets meningsløshet og den herlige følelsen av å føle seg følelsesløs.

Det finnes mange måter å oppnå emosjonell nummenhet på. Risping i sin egen hud et den desidert mest patetiske måten å oppnå nummenhet på. Det er beint frem uoriginalt og latterlig. Men all respekt til dem som gidder. Selv er jeg en kulturelt ødelagt (preget) taper som tyr til rusen. Jeg er godt innenfor det som er sosialt akseptert når det kommer til ruskonsum, men det sier mer om samfunnets normer enn om meg.

Jeg lager opplegg til konfirmantungene mine som handler om rus.

Hvorfor ruser du deg? Hvorfor ler du av hvor patetisk du er når du ruser deg? Hvordan i helvete har du klart å snu fyllesyke til noe positivt?

Vi ruser oss for å bli numne og lykkelige, men i hovedsak tror jeg vi gjør det for å kunne snakke om det etterpå. Det er faktisk fortsatt cred å skryte av hvor dum man har vært i fylla, hvor mye spenn man har brukt, hvilke syke situasjoner man har kommet opp i og hvor jævla  mye fylleangst man fikk av det hele.

Så nok engang innser jeg det latterlige og patetiske i mitt eget liv uten å gjøre en dritt med det.

”Jeg er altfor glad i rus til å slippe taket” –Jokke

Men dagens mål er å fortelle deg hva meningen med livet er, så her kommer det:

Du bruker dit voksne liv på å takle, bearbeide og glatte over de varige menene du ble påført som barn. Du som alle andre ble kraftig traumatisert i din barndom, barndommen er en serie med traumer. Du var redd, aleine, liten, ensom, forlatt og fortvila. Og nå prøver du febrilsk å gjøre det beste utav det. Ikke spør meg hvorfor du gidder, men du skal ha for innsatsen.

Lykke til!