Datarommet

Jeg tilbringer dagen på datasalen, for å skrive oppgave. Noe som selvfølgelig resulterer i mye blogging og face’ing.

Mens jeg sitter her fredlig og stille med musikk på ørene (The Notwist – Chemicals) prikker nabogutten meg på skulderen og smiler sleskt. Så spør han hva jeg heter. Og jeg svarer Luca, noe som tydeligvis ikke gjorde han noe sikrere i sin sak, noe som ikke er så rart siden Luca er et kjønnsnøytralt navn og han kom fra Pakistan og sikkert ikke hører om norske navn tilhører gutter eller jenter. Så spør han om jeg er gutt eller jente. Jeg tok meg friheten til å påpeke at det ikke er en høflig ting å spørre om. Så blir han flau, men han klarer ikke å skjule at han stirrer på brystkassa mi. Så, fikk jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg tydeligvis gravde en kjønnskategorisk avgrunn under ham, så jeg føyde til at jeg var ble født som «jente».

Så blir det stille i 10 min, så spør han om han kan legge meg til på Facebook og spør hvor jeg bor.

Jeg undrer på om han sjekka meg opp…

Jaja, kanskje jeg har fått meg en ny venn, han var ganske søt..

Advertisements

2 responses to “Datarommet

  1. Å så søtt!
    Jeg ville mye heller tilbrakt dagen på en datasal enn på det passe tilbakestående introduksjonsmøtet for tiltaket jeg i et anfall av galskap har sagt ja til. Jeg var den nest yngste, tror jeg. Tipper at han med afrikansk bakgrunn som lurte på hvor han skulle gjøre av ungene sine mens han var på tiltak var omtrent på alder med deg. Ellers var det løsemiddelskada malere over 50 og utbrente sykepleiere for alle NAV-penga.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s