Daily Archives: 6. mars 2011

Jeg er ikke deg, og du er ikke meg.

Minoritetsstress

Dette er mitt nye yndlingsord.

For meg betyr minoritetsstress noe slik som at når man har identifisert seg selv som noe som er forskjellig fra noe annet føler man seg plutselig ansvarlig for alle handlinger mennesker som identifiserer seg som det samme som deg.

Har du en sterk identitetsfølelse og gruppetilhørighet tyder det på at du tilhører en minoritet. Det er svært få hvite heterofile menn som har en sterk identitetsfølelse knytter opp til det å være hvit, heterofil og mann. Og skulle de allikevel ha det føler de seg ikke ansvarlige for det andre hvite heterofile menn sier og gjør.

Det er en selvfølge at jeg ikke er deg og at du ikke er meg. Det er ingen som vil holde menn generelt ansvarlige for voldtekt som fenomen, selv om de aller fleste blir begått av menn.

For minoriteter er dette annerledes. Hvis en homofil sier noe dumt på tv gremmer hele den homofile befolkningen seg. Vi blir rett og slett stressa.

Dette stresset fører til krangling innad i minoriteter. Svær mange homofile mener å ha et svært avklart forhold til sin egen legning og karakteriserer seg som helt normale mennesker. Og det er man, men de fleste normale mennesker trenger ikke å ha et avklart forhold til noe som helst, så du er litt forskjellig uansett.

Det er mange som ikke liker at menn i dameklær eller menn uten klær dom tasser rundt i pride-parader. Det finnes homofile som gjerne vil at alle skal gå i fine klær og oppføre seg pent og normal i parader. “Vi er her, men vi er akkurat som dere”. For meg blir det en umulighet. Trenger du en parade trenger du ikke normalitet, du har jo en fest!

Den samme polariseringen forgår innad i trans-miljøet. Det går nemlig et skille mellom de som er helt vanlige menn og kvinner og de som har en identitet knyttet opp mot det å være trans-(ett eller annet).

Poenget mitt er at alle burde la de andre være seg selv. Det er ikke noe feil med noe av det du gjør så lenge du ikke er slem. Ikke la deg stressa av andre sin oppførsel, du er ikke ansvarlig for det andre gjør!

ps: I dette innlegget omtaler jeg meg selv som homofil, dette er i praksis ikke riktig for jeg praktiserer ikke homofili. Jeg har nemlig bare sex med jenter og er dermed heterofil, men jeg har en skeiv identitet som igjen fører til at jeg føler tilhørighet med homofile. Selv om det er mange homofile som definitivt ikke føler noen tilhørighet til meg. Dette gir det for øvrig på ingen måte rettigheten til å kalle med lesbisk! (Dette burde være en selvfølge, men det er det tydeligvis ikke)

Jeg er kanskje ikke

Jeg er kanskje ikke verdens enkleste å leke med. Jeg er temmelig vrang, egen, ærlig og sint. Men jeg respekterer deg. Jeg repekterer deg av den enkle grunn at du eksisterer.

Respekt kan vises på mange måter, men det finnes enda flere måter å ikke vise respekt på. Jeg prøver å unngå å ikkerespektere mennesker rundt med, men noen ganger er det en umulighet å ikke tråkke på noen tær, men hvis du sier ifra så blir alt så meget bedre.

Så her kommer nok en gang en anmodning til verden: IKKE kall meg jente!Ikke si hun og hennes, for det er ikke meg og den er ikke min.

For deg er det et ord, for meg er det en undergravelse av alt jeg er og alt jeg vil være.

Du kan godt overse meg når jeg retter på deg, eller le eller bli flau. Men det enkleste er å rette seg opp med et han og si sorry. Jo flere ganger du sier han jo enklere blir det nemlig.

Hvis du føler deg urettferig behandla hvis jeg klikker på deg når du kaller meg hun så er det så enkelt som at for meg er det en sjeldsord av dimensjoner. Du kaller ikke overvektige mennesker for feite 10 ganger om dagen og unskylder deg med at det var en glipp. Jeg veit at du veit at jeg har eggstokker, men du burde klare å overse det faktumet å ikke poengtere det hvert 10. minutt!

De fleste mennesker tilpasser ordbruke sin i forhold til hvem som er tilstede. Kanskje er du en av dem som sier neger om folk med mørk hud, men du gjør ikke det hvis det er personer med mørk hud tilstede!

Jeg tror jeg kommer til å slutte å gå ut av døra hvis jeg ikke får bart eller et annet tydelig symbol som viser verden hvem jeg er. For denne hunshiten gidder jeg ikke lenger!