jeg forventer av min omverden at de tar det som en selvfølge at jeg er en mann. Det innebærer at de bør klare å bruke riktig pronomen, riktig navn, snakke om og til meg som en vanlig mann osv.
Men innimellom tar jeg med selv i å tenke «feil» om meg selv, det er ikke så ofte og når jeg gjør det føles det rar, men jeg gjør det like fult. Burde jeg kanskje blir mer åpen for «feil» fra omgivelsene også?
Det opplagte svaret er ja. Men det har seg slik at jeg brukte temmelig lang tid på å få folk til å bytte pronomen. Det var først når jeg begynt å kommentere det hver eneste gang folk sa feil at endringene virkelig begynte å skje, så dermed føler jeg at det blir feil å se gjennom fingrene med pronomenslurv. Jeg blir ikke sint, jeg bare sier ifra. Fordi jeg ikke kan annet, min mannlige stolthet er så utrolig mye mer utsatt enn andre menn sin. Jeg trenger at dere gjør det riktig.
Så jeg beklager feil jeg selv gjør og forventer at dere er bedre, på tross av alt jeg har lært om å ikke kunne forvente annet av andre enn man gjør av seg selv. Jeg håper også inderlig at verden er bedre enn meg. Hadde jeg hatt verdensherredømme hadde det vært mer krig enn det er nå.
Vil egentlig bare si at dette er en blogg jeg kommer til å lese! Du skriver godt.
takk takk