Daily Archives: 3. februar 2011

Hva skal jeg gjøre?

Lørdag 19. februar legger jeg livet mitt i deres hender.

Jeg er altså klar for å gjøre hva som helst (som ikke er direkte farlig).

Du kan bestemme hva jeg skal spise, når jeg skal stå opp, hvor jeg skal gå, hvem jeg skal snakke med, hva jeg skal si, hva jeg skal ha på meg og alt annet du måtte ønsker å finne på.

Jeg vil selvfølgelig ta masse bilder så dere kan se hvordan dagen gikk.

 

Så kom igjen, treff meg med det beste du har (fritt oversatt fra engelsk)

He’d forgot to tell her: pre-op.

I saw. I conquered. Couldn’t come.

 

“Walk of Shame” or “Conqueror’s March”?

 

She came. I didn’t. That fucker.

Sosiale antenner?

Idag var jeg på bruktbutikken på Ås sammen med min venn Cecilie (hun er snill)

Mens Cecilie går rundt å titter på dameklær går jeg til herreavdelignen og ser på dressjakker, jeg har nemlig hatt litt lyst på en dressjakke i flanell en stund.

Bare til informasjon hadde jeg på meg svarte skinnsko, chinos fra carlings, grønn cardigan og six-penc (skrives det slik?)

Så kommer en butikkdame bort til meg, ser på meg og opplyser meg om følgende, mens hun peker på dressjakkene: «De er til menn». Jeg snur meg mot henne og sier «ja». Så sender jeg henne et blikk som fra min side var ment som jeg-vet-det-og-jeg-bryr-meg-ikke-hva-faen-er-problemet-ditt-og-hva-vil-du-meg. Så gjentar hun at det er manneklær jeg står å ser på. Jeg gjentar det enkle ordet ja, så sier hun det igjen og jeg sier ja og sånn går det til hun har sakt det 5! ganger.

Hva faen i helvete er det som feiler folk? Denne dama må ha kjøpt sine sosiale anteller på et loppemarked og montert uten å lese bruksanvisningen.

Prøvde hun å redde meg? Trodde hun at jeg kom til å bli ledd av hvis jeg gikk i dressjakke? Dressjakke er et så gjennomført maskulint plagg at en hver dust forstår at det faller innunder kategorien mannsklær. Og forresten hadde jeg bare på meg såkalte manneklær fra før!

Igår var jeg på den første timen med konfirmantgruppen jeg er leder for denne våren. Og vet dere hva? De små søte kidsa på 14 forsto at det er himla upassede å spørre folk om hva slags tiss dem har, og at når du er i tvil er det greit å være litt diskre. DISKRE

Hvis du har sosiale evner som er dårligere enn en 14åring sine burde du gå hjem å legge deg under dyna og bli der!

 

 

kuk vs fitte

Jeg har hørt ca 1000 historier om menn som tar med seg kvinner hjem (eller til et hotell) og finner ut at hun har en penis, noe hovedpersonen i historien setter liten pris på.

Men jeg har nesten aldri hørt om kvinner som tar med seg menn hjem og finner ut at de ikke har penis. Det er som oftest lettere for folk uten penis å se ut som de har en pensi, enn det er for folk med penis å se ut som de ikke har penis. Utifra dette konkluderer jeg med at det oftere skjer at man tar med seg menn uten penis hjem, enn kvinner med.

Så da spør jeg meg selv om hvorfor vi ikke hører disse historiene. Er det fordi det er så himla flaut for kvinner å fortelle om det? Eller er det, slik jeg egentlig tror, at disse damene liker det?