Selvom jeg ikke søker noen forklaring på hvorfor jeg er den jeg er, så har jo tanken streifet meg.
Min far er en mann som ble født som en mann og som kler seg som en mann og oppfører seg som en mann og liker damer, upåklagelig prakteksemplar av en mann med andre ord
Min mor er en dame som ble født som en dame og som kler seg som en dame og oppfører seg som en dame og liker menn, en flott rollemodell for kvinnerollen.
Så, hvem er det som har skylda for mitt vrange, forvridde, syke, speilvendte snudde og unormale forhold til kjønn?
Åjoda, det skal jeg fortelle dere. Det er Rupert sin skyld.
Rupert er død, så jeg føler det er greit å fortelle vår historie.
Rupert kom til oss som ung dame, hun hadde eggstokker og et lekent feminint ytre. Så kalte vi Rupert for Rupert, ikke et spesielt pent navn til en ung dame. Rupert fant seg godt til rette hos oss, men en dag tok min mor Rupert med til legen og tok fra henne eggstokkene. Både jeg og min bror slet med pronomen allerede før dette; vi sa både han, hun og den. Men nå ble alt totalt kaos. Alle trodde Rupert var en mann, og til slutt tror jeg Rupert også trodde det, for han lå bare på sofaen og blei fetere og fetere.
Jeg sitter altså igjen med en forestilling at man blir født som kvinne, fjerner eggstokkene, får seg et nytt navn og blir en mann i løpet av livet, sånn skal det rett og slett være. Ikke rart jeg er ute å kjøre…
jeg savner Rupert jeg.. en fin katt
Det er så sånt, den fineste transkatten i verden
Tilbaketråkk: Hvem er jeg? « Bestmedbart
Det er den fineste og gøyeste forklaringa jeg har sett på et så vanskelig tema! Hatten av for deg! (Sånn generelt egentlig)