Daily Archives: 20. januar 2011

Foreldre

Som de fleste andre her i verden har jeg et sett med foreldre. Jeg har to foreldre, det ene er en mann og det andre en dame. Det var disse to som både fysisk lagde meg og oppdro meg. Min mor har oppdratt meg i flere år enn min far, men han haler godt innpå for tiden med mye råd og formaninger.

Jeg har alltid protestert mot det konvensjonelle kjønnsrollemønsteret. Dette har jeg fått lov til, men jeg har alltid følt en viss forventning om å bli mer feminin og har alltid fått mer positiv tilbakemelding på feminin adferd enn maskulin.

Jeg fortalte min mor at jeg liker jenter da jeg var 16 og min far da jeg var 19. Resten av verden har vist det siden jeg var 13, så selv om jeg har følt frihet i forhold til kjønnsroller har jeg nok ikke følt meg helt fri. Frihet fra kjønnsroller er noe jeg fortsatt ikke føler (all kred til dem som klarer å oppnå den friheten) Men jeg er ikke redd for å bryte kjønnskonvensjonene lenger, av de transmennene jeg kjenner er jeg nok den mest feminine og jeg spiller aktivt på min egen femininitet.

Jeg har levd som mann i over ett år (Selvom jeg ikke vet helt hva det innebærer å leve som mann, men jeg lever i allefall «mer» enn før og på en mer ekte måte)

Som seg hør og bør er mine foreldre skilt (samboende foreldre skremmer meg) Jeg fortalte min mor at jeg er transkjønnet i sommer og min far fikk vite det i jula. Reaksjonen var overraskende lik (mine foreldre er svært ulike). Begge var middels overrasket, begge var enige om at det er noe jeg må avgjøre selv for det er mitt liv og mine følelser. Men jeg tror de begge har en temmelig lang vei å gå i forhold til navn og pronomen. Jeg gir familien min større slækk med hensyn på navn og pronomenbruk, det er naturlig nok vanskeligere for dem enn andre. Jeg kan heller ikke velge dem bort hvis de ikke tar hensyn til mine følelser rundt navn og pronomenbruk, slik jeg kan med ALLE andre (så bare pass dere).

Konklusjonen er at mine foreldre tar det fint, men det vil nok ta litt tid.

Jeg var ikke spesielt redd for reaksjonene deres, men jeg er glad for at de ikke avviser meg eller synes jeg er en freak (selv om det er det minste man kan forvente av sine medmennesker)

Synes dine foreldre det var greit da du kom ut av dine skap?

Til slutt et Kari Bremnes sitat «ka vil du dæm ska finn i dine skap?»

 

 

 

Det raser for tiden en debatt i danske medier. En vert for et talkshow har vært en smule upresis og dømmende i sine utalelser om transpersoner.

Interjuet kan du se her. Hvis du ikke er veldig stø i dansk kan jeg fortelle deg at denne mannen konsekvent kaller en kvinne for en mann, noe de fleste vil se på som en fornærmelse. Før han forundrer seg over at en kvinne som er gift med en kvinne er lesbisk. (Du har ikke fått med deg mye hvis du ikke har fått med deg at når to damer er gift så er de lesber). Så undrer også denne flotte mannen seg over om det finnes en grense, om det går ann å bli så annerledes at det nærmer seg freakshow. En taktfull fyr me andre ord!

Jeg har ingen forståelse for at dette er vanskelig å forstå, men hvis du synes noe er vanskelig å forstå, eller er usikker på et felt så er mitt beste tips IKKE LAT SOM OM DU HAR PEILING. Ikke men noe om ting du tydeligvis ikke har hjernekapasitet til å forstå.

Hvis jeg sier jeg er en mann, så må du bare ta det for god fisk. (Det byr jo ikke på problemer for deg) Og hvis jeg så sier at jeg er sammen med en jente så er jeg ikke lesbisk! Det er så utrolig uendelig logisk!

I etterkant av disse latterlige utsagnene har det rast en debatt i danske medier og sjefen til denne takfulle mannen er blitt bedt om å utale seg. Hun forsvarer sin ansatt og kommer med antydningerav typen «men det er jo flere av de som tilhører seksuelle minoriteter som er seksuelle avikere osv» FANTASTISK

Du kan lese mer om saken her, her og her.

drap på transpersoner i Hounduras.