jeg svarer på noen flere spørsmål

Hvordan har man sex?

Det blir mye det samme som for andre folk, du bruker det du har av utstyr som du er komfortabel med å bruke, med dette utstyret gjør du ting du synes er komfortabelt å gjøre.

Hvis du skal ha sex med en transperson er det en ide å spørre personen om hvordan den ønsker å bruke kroppen sin. ( det er alltid greit å vite hvor folk sine grenser går, uansett om de er transfolk eller ikke)

Er du egentlig annerledes enn meg?

Jeg tror ikke jeg er mer forskjellig fra deg enn du er fra alle andre. Alle blir litt formet av interesseområder og ting som skjer her i livet.

Er dette et valg?

Nei, dette er ikke et valg. Men å komme ut, prate om det, gjøre noe med det osv er et valg.

Er noe av det å klassifisere seg selv som transkjønnet, eller
annerledeskjønnet en måte å uttrykke seg på? Eller å være
spesiell?

Ja, mange bruker det aktivt som en uttryksform, men jeg tviler på at mentalt friske mennesker utsetter kroppen sin for et «kjønnskifte» for å være spesielle.

Har du “rett” til å få barn?

Jeg har krav på å bli vurdert som adoptivforelder på lik linje med andre. Det er kanskje en fordel om man har mannlig personnummer hvis man har skjegg. Jeg har i allefall en misstanke om at folka som vurderer deg for adposjon ikke er speielt åpne for alternative måter å leve livet sitt på
Hvor sikker er du?

Jeg er helt sikker på at jeg ikke er en kvinne, og at jeg er veldig mye mann. Jeg er derimot ikke hundre prosent sikker på hva jeg burde gjør med dette faktumet. Jeg har mange etiske motforestillinger mot å forandre min egen kropp, og jeg mener at i teorien burde jeg kunne være mann uten å ta testosteron ol. Men dette er jo svært lite gjennomførbart i vårt samfunn, pluss det faktum at jeg virkelig ønsker meg skjegg.

Finnes det en slags guide, retningslinje eller noen annen
måte jeg kan finne ut om jeg er transkjønnet eller kanskje
slippe å være forvirret?

Jeg vet ikke om det finnes konkrete rettningslinjer på området. Men føler du at alt i verden hadde vært bedre om du så annereledes ut og fikk lov til å oppføre deg annerledes enn ditt nåværende kjønn tillater så kan det jo hende at du er transkjønnet.

Det er uansett viktig å høre på sine egne tanker og dele dem med andre (lege psykologer eller venner) Verden går ikke under om du finner ut at du er annerledeskjønnet. Du må bare finne en måte å takle det på, som med alle andre små og store utfordringer her i livet.

Hvor mange er “dere” ?

Jeg aner ikke. Rikshospitalet påstår at vi er 100 personer som er transesksuelle i Norge, men de har selv behandlet 300. De behandler en brøkdel av alle som søker. I tillegg kommer alle som lever skjult, som aldri gidder å kontakte GID (fordi de vet at kravene der er utrolig strenge). Og alle som er trans eller annerledeskjønnet på alle de andre måtene man kan være det på- Jeg tror vi er mange, veldig mange.

Føles det naturlig? ( Og eventuelt HVA er naturlig?)

Jeg tror at en del transfenomener kan forklares biologisk, altså er det naturlig. Hvis du blir født som noe, og dette noe ikke gjør deg ute av stand til å leve så er det vel naturlig.

For meg føles dette veldig naturlig. Hvis jeg får i kjole eller blir omtalt som jetne føles det ekstremt unaturlig for meg.