Daily Archives: 7. januar 2011

prosessen

Jeg har vært på rikshospitalet 3 ganger og skal tilbake i løpet av januar. Ved Rikshospitalet i Oslo utredes og behandles transseksualisme. Klinikken het før gender identity disorder klinikken (GID-klinikken), denne har nå byttet navn til seskjon for transseksualisme.

For å få behandling må du få diagnosen transseksuell, som er den eneste diagnosen som gir rett på behandling idag.

Man utredes i ca et år (jeg kjenner ingen som har fått diagnosen sin så raskt), utredningen består av 10-12 konsultasjoner.

nettsidene til GID hevder at 1 av 50 000 av dem som ved fødselen ble puttet i boksen «mann» føler de burde vært puttet i kvinne boksen. Tallet for dem som ble gjenkjent som kvinner ved fødselen er 1 til 100 000.

Jeg mener forskjellen i disse tallene skyldes videre kjønnsroller for kvinner enn for menn.

Tar man utgangspunkt i det laveste anslaget; én til 100 000 skal det være 48 transeksuelle i Norge (hvis det bor 4,8 millioner i Norge), og det dobbelte hvis man tar utgangspunkt i at en av 50 000. De samme nettsidene sier også at det kommer 50-70 nye henvisinger hvert år.

Hvis dette stemmer, er tallet på transseksuelle kraftig underestimert, eller så går det veldig mange mennesker rundt i dette landet og «tror» de tilhører et annet kjønn enn det samfunnet tror. Selvom de fleste som søker om kjønsbekreftende behandling får avslag, har totalt over 300 mennesker fått behandling i Norge. Dette stemmer på ingen måte overens med de offisleille tallene.

Min konlusjon: det er mange som føler en eller annen form for ubehag med «sitt» kjønn og de føler det så sterkt at de mener det ikke er mulig å leve med det.

Idag tilbys man kun fullstendig kjønskorrigerende behandling, det er altså i teorien ikke mulig for noen å fjerne puppene eller skjeggvekst uten at man også må steriliseres og behandles med hormoner. Dette er noe jeg mener burde være mer opp til den enkelte. Det er ikke sunt å gå på hormoner eller gjennomgå omfattende operasjoner. Kan folk leve uten burde de få det.