Monthly Archives: januar 2011

Waldemars

Her bor jeg:

mari syr

Dette er Mari som syr.

På symaskina til Brita.

Skiltet og legomannen.

Dette er Trygve, han skal gå birken og har rødt hår.

Dette er Mari (som syr) og Christian, de er kjærester.

Dette er Håkon, han bor egentlig ikke her, men han er her hele tiden.

Julegave fra Brita.

Meg og Brita, vi er også kjærester.

Dette er Silje, hun er kjæresten til Håkon. (Jeg tror det er derfor Håkon er her hele tiden).

Dette er deler av meg.

 

 

 

Forklaringen

Selvom jeg ikke søker noen forklaring på hvorfor jeg er den jeg er, så har jo tanken streifet meg.

Min far er en mann som ble født som en mann og som kler seg som en mann og oppfører seg som en mann og liker damer, upåklagelig prakteksemplar av en mann med andre ord

Min mor er en dame som ble født som en dame og som kler seg som en dame og oppfører seg som en dame og liker menn, en flott rollemodell for kvinnerollen.

Så, hvem er det som har skylda for mitt vrange, forvridde, syke, speilvendte snudde og unormale forhold til kjønn?

Åjoda, det skal jeg fortelle dere. Det er Rupert sin skyld.

Rupert er død, så jeg føler det er greit å fortelle vår historie.

Rupert kom til oss som ung dame, hun hadde eggstokker og et lekent feminint ytre. Så kalte vi Rupert for Rupert, ikke et spesielt pent navn til en ung dame. Rupert fant seg godt til rette hos oss, men en dag tok min mor Rupert med til legen og tok fra henne eggstokkene. Både jeg og min bror slet med pronomen allerede før dette; vi sa både han, hun og den. Men nå ble alt totalt kaos. Alle trodde Rupert var en mann, og til slutt tror jeg Rupert også trodde det, for han lå bare på sofaen og blei fetere og fetere.

Jeg sitter altså igjen med en forestilling at man blir født som kvinne, fjerner eggstokkene, får seg et nytt navn og blir en mann i løpet av livet, sånn skal det rett og slett være. Ikke rart jeg er ute å kjøre…

Rupert

Rupert

 

 

Status hentet fra Gro

Min kjære venn Gro har denne statusen på facebook, den er hentet fra en jobbutlysning

..og stillinga har disse kravene til søker: «Mangfold med hensyn til utdanning, personlige egenskaper, kjønn og kulturell bakgrunn».

Jeg vet jo at man ikke skal diskriminere på grunnlag av kjønn osv, men er det virkelig et krav å ha mangfold med hensyn på kjønn? Festli, jeg burde være godt kvalifisert for denne jobben. Jeg har definitivt et mangfoldig kjønn, jeg har også 190 studiepoeng uten å ha en bachelor, det må man kunne kalle mangfold med hensyn på utdanning, jeg har mange personlige egenskaper som går litt på tverke av hverandre(uten å være Schizofren). Men jeg mangler litt på det med kulturell bakgrunn, med mindre det teller å ha spilt i korps og ha en far fra sørlandet og en mor fra en eller annen dal.

Jeg hater uansett å jobbe, så jeg kommer nok ikke til å sende inn en søknad, men det hadde vært festlig.

En dag

Jeg har mindre å styre med om morran enn kvinner og transkvinner, men definitivt mer enn menn.

Først må jeg barbere meg, for ellers ser alle at jeg har tryne fult av lyse fjon, noe de fleste menn på 23 ikke har. Så må jeg packe (få det til å se ut som jeg har penis, dette kan kanskje virke unødvendig, men jeg blir overraskende ofte befølt i skrittet). Så kommer bindinga (sjule det faktum at jeg har en mer fyldig brystkasse enn de fleste menn på min størrelse) Dette kan være en skikkelig pain in the ass for mange, jeg har hatt flaks med utstyret mitt og med litt godvilje ser brystkassa mi ut som en litt lubben mann sin. Så må jeg jo ordne håret og pusse tennene, og så må vi jo ikke glemme tanntråd, det skal man faktisk bruke hver dag!

God morgen

 

 

Foreldre

Som de fleste andre her i verden har jeg et sett med foreldre. Jeg har to foreldre, det ene er en mann og det andre en dame. Det var disse to som både fysisk lagde meg og oppdro meg. Min mor har oppdratt meg i flere år enn min far, men han haler godt innpå for tiden med mye råd og formaninger.

Jeg har alltid protestert mot det konvensjonelle kjønnsrollemønsteret. Dette har jeg fått lov til, men jeg har alltid følt en viss forventning om å bli mer feminin og har alltid fått mer positiv tilbakemelding på feminin adferd enn maskulin.

Jeg fortalte min mor at jeg liker jenter da jeg var 16 og min far da jeg var 19. Resten av verden har vist det siden jeg var 13, så selv om jeg har følt frihet i forhold til kjønnsroller har jeg nok ikke følt meg helt fri. Frihet fra kjønnsroller er noe jeg fortsatt ikke føler (all kred til dem som klarer å oppnå den friheten) Men jeg er ikke redd for å bryte kjønnskonvensjonene lenger, av de transmennene jeg kjenner er jeg nok den mest feminine og jeg spiller aktivt på min egen femininitet.

Jeg har levd som mann i over ett år (Selvom jeg ikke vet helt hva det innebærer å leve som mann, men jeg lever i allefall «mer» enn før og på en mer ekte måte)

Som seg hør og bør er mine foreldre skilt (samboende foreldre skremmer meg) Jeg fortalte min mor at jeg er transkjønnet i sommer og min far fikk vite det i jula. Reaksjonen var overraskende lik (mine foreldre er svært ulike). Begge var middels overrasket, begge var enige om at det er noe jeg må avgjøre selv for det er mitt liv og mine følelser. Men jeg tror de begge har en temmelig lang vei å gå i forhold til navn og pronomen. Jeg gir familien min større slækk med hensyn på navn og pronomenbruk, det er naturlig nok vanskeligere for dem enn andre. Jeg kan heller ikke velge dem bort hvis de ikke tar hensyn til mine følelser rundt navn og pronomenbruk, slik jeg kan med ALLE andre (så bare pass dere).

Konklusjonen er at mine foreldre tar det fint, men det vil nok ta litt tid.

Jeg var ikke spesielt redd for reaksjonene deres, men jeg er glad for at de ikke avviser meg eller synes jeg er en freak (selv om det er det minste man kan forvente av sine medmennesker)

Synes dine foreldre det var greit da du kom ut av dine skap?

Til slutt et Kari Bremnes sitat «ka vil du dæm ska finn i dine skap?»

 

 

 

Det raser for tiden en debatt i danske medier. En vert for et talkshow har vært en smule upresis og dømmende i sine utalelser om transpersoner.

Interjuet kan du se her. Hvis du ikke er veldig stø i dansk kan jeg fortelle deg at denne mannen konsekvent kaller en kvinne for en mann, noe de fleste vil se på som en fornærmelse. Før han forundrer seg over at en kvinne som er gift med en kvinne er lesbisk. (Du har ikke fått med deg mye hvis du ikke har fått med deg at når to damer er gift så er de lesber). Så undrer også denne flotte mannen seg over om det finnes en grense, om det går ann å bli så annerledes at det nærmer seg freakshow. En taktfull fyr me andre ord!

Jeg har ingen forståelse for at dette er vanskelig å forstå, men hvis du synes noe er vanskelig å forstå, eller er usikker på et felt så er mitt beste tips IKKE LAT SOM OM DU HAR PEILING. Ikke men noe om ting du tydeligvis ikke har hjernekapasitet til å forstå.

Hvis jeg sier jeg er en mann, så må du bare ta det for god fisk. (Det byr jo ikke på problemer for deg) Og hvis jeg så sier at jeg er sammen med en jente så er jeg ikke lesbisk! Det er så utrolig uendelig logisk!

I etterkant av disse latterlige utsagnene har det rast en debatt i danske medier og sjefen til denne takfulle mannen er blitt bedt om å utale seg. Hun forsvarer sin ansatt og kommer med antydningerav typen «men det er jo flere av de som tilhører seksuelle minoriteter som er seksuelle avikere osv» FANTASTISK

Du kan lese mer om saken her, her og her.

drap på transpersoner i Hounduras.