Monthly Archives: november 2010

Transpersoner er heite

Og ikke bare på en ståkukk-i-dametruse-måte (selvom det er hett nok) men på en sikkelig fin måte. Når jeg blir superflink fotograf, skal jeg vise dere det.

Men nå må jeg se på Glee. (jadada, jeg veit hva du tenker)

Passerer du?

Å passere

Det å passere er et viktig begrep i transverden. Det å passere vil si at man blir oppfattet som det kjønnet man presangterer seg som. Har du passert har du fått verden til å se det du vil den skal se. Det er ikke bare transer som passerer, alle passerer, det er bare enklere for folk som har kropper som stemmer overns med det de ønsker å passere som.

For en del transpersoner er det å passere en enkel sak, mens det for andre kanskje aldri blir en mulighet. Jeg forstår godt ønsker om å passere, men for meg er det mindre viktig. Det jeg ønsker er at folk skal se at jeg ønsker noe annet enn å være kvinne, hva folk oppfatter meg som utover det, er meg revnede likegyldig. Jeg er en transmann, for meg er det identitet nok i seg selv. Men transmann er et begreg og fenomen de færreste kategoriserer etter. Så på gaten er det mann jeg vil ses som.

Det sies at det er letter for transmenn å passere enn for transkvinner, dette er nok sant. Men hvis målet ditt ikke er å passere, men å protestere er dette enklere for folk som i utgangspunktet har mannslike kropper. En mann (hva du enn måtte legge i det begrepet) kan ta på seg en kjole, og dermed signalisert på en tydelig måte til verden at han/hun/hin ikke ønsker å bli entydig plassert i kvinneboksen. For oss med kvinnelike kropper skal det mer til. Ingen blunker når jeg går i bukse, og det er fint på mange måter, men svært frustrerende på andre.

Når verden en dag blir større, med bedre plass til oss som bor her, vil jeg gjerne være transmann på heltid. Det hadde vært supert om folk så at det var det jeg var. Det er ikke alltid man vet hva folk ser deg som, det oppdager man bare hvis de snakker om deg eller til deg. Det hadde vært spennende å vite hva folk ser meg som. Jeg burde kanskje stille meg opp på gaten og spørre folk. Hva er jeg?

Hva er du? Og hva tror folk du er? Kan disse to tinge eksistere side om side, eller er det du er avhenging av hva folk tror du er?

God første søndag i advent!

 

Litt usikker på tittel her

Jeg er småsjuk og sitter hjemme og leser plantefysiologi, ikke spesielt gøy, men da er det ekstra artig når folk på P2 sider ekstra festlige ting.

En fyr kommenterer at uteplassene ikke tar ansvar for fulle folk og gir dem sjenk til de stuper. Så sier denne fine fyren «Det er politiet som må ta oppvasken, bokstravlig talt» Så, politet overtar arbeidet i barene etter stengetid så bartenderne kan springe rundt i gate og plukke opp fulle folk. Jeg synes dette er en fortreffelig arbeidsfordelig, bartendere er jo særdeles vant til fulle folk, og alle ønsker vel å se en politi med oppvaskbørste i den ene hånda og kølle i den andre.

Ellers går dagene raskt mot eksamen. Jeg er hellig overbevist om at jeg er supermann og i den anledning har jeg meldt meg opp i 40 studiepoeng. Det ser ikke altfor lyst ut, men jeg håper fortsatt.

Folkeopplysning

Jeg har vel ikke den mest leste bloggen i verden, men når jeg faktisk snur meg rundt å poster noe har jeg en del hundre treff. Det som forundrer meg mest med dette er at ingen kommenterer postene mine eller spør om noe som helst. Er transkjønnethet noe alle kan masse om? Jeg trodde det var et tema for spesielt intresserte. Hvis du lurer på noe så spør, da får du svar og jeg får noe å skrive om. Det er det som på godt norsk kalles en vinn vinn situasjon.

Jeg bor sammen med en mann, han er rosa med prikker og jeg liker ham veldig godt. Han heter trygve.

 

 

Perioder

Alle har vist perioder. Jeg tror egentlig ikke på dette, jeg tror vi alle er og innimellom er vi en litt annen farge enn ellers(enten for egen maskin, eller som et produkt av noen annet). På samme måte som kunstnere, noen ganger er gult bare den beste fargen(for meg er gult alltid den beste fargen), det betyr ikke at man ikke «er», eller har de andre fargene. Altså mener jeg at en periode ikke er et plutselig innfall som så kan gå over, det er en del av deg, også når de ikke er der. Jeg tror altså ikke på det å «være» hetero eller noe annet i en periode. Du veit aldri hva du er, for du er for kompleks. så da kan du bare sette deg ned å få angst fordi du aldri kan vite hva du «egentlig» er. Men du er ikke rosa, for rosa er ikke en naturlig farge :)

Noen perioder i livet er obligatoriske i vårt samfunn. Puberteten f.eks., da forventes det at du er opprørsk og litt frekk og lat. Selv om dette kanskje ikke er noe som faller deg naturlig, får de fleste klemt utav seg litt opprør i løpet av disse årene. Kanskje er det bra, kanskje er det sikkelig dårlig.

Andre perioder er rosaperioden. Det synes som det er obligatorisk for jenter å like rosa på en forelska fanatisk manisk måte i noen år, det er gjensidig like obligatorisk for gutter å hate den samme fargen, og selvfølgelig alle som liker den. Den «normale» rosaperioden varer kanskje 2-4 år. Så kommer noen år som heter «om å gjøre å være snill, stille og flink på skolen» før det hele avsluttes med en «jeg kan ikke gå ut av døra for jeg har ikke retta ut håret (de bleika slafsene som måtte finne det for godt og fortsatt klore seg fast til dette pubertale hodet) og tatt på meg oransje maling i trynet». (Dette siste har jeg fra svært sikre kilder, jeg pendler nemlig, og tar da toget med noen flotte eksemplarer av arten pubertal hver dag)

Det ser ut til at folk mener dette er perioder, ikke egentlig en del av disse jentenes personlighet. Noe som går over. Ja det går over, det er få jenter i 20års som griner om de får en genser som ikke er rosa. Men kom ikke her å si at dette ikke er skadelig! Det er umulig å gå rundt i en hysterisk sky av rosa i mange år uten at dette påvirker deg. Det forventes av jenter at de først skal være rosa dukker og så skal de plutselig vokse opp til tøffe selvstendige sterke kvinner. Det er jo umulig, skal kvinner tørre å være noe mer enn rosa må de få lov til det før de fyller 18. og med «få lov til» mener jeg at vi må nekte dem rosa, beklager, men jeg går ikke på argumenter av typen » det er ikke så farlig, det går over, det er umulig å unngå, la jenta være jente det har hun ikke vondt av, bla bla bla» NEI!! Du har vondt av det! Gutter kan i det minste bruke hjernen sin på å ta stilling til om de liker grønn eller blå best. Snakker du med en jente på 3-5 år svarer hun hjernedødt «rosa» til alt du spør henne om. Det påvirker utviklinga! du blir ikke normal av dette!

Så dagens oppgave: Gå til den av dine jentevenner du respekterer mest, spør om hun var et rosa krapyl når hun var liten, eller om hun lekte med gutta og gikk i bukse.

Tenkte jeg det ikke…

Ingen tittel

Dette er en umulig oppgave, jeg har verdens kjedeligste liv og de gangene det faktisk skjer noe i mitt liv er det serdeles upassende å legge det ut på internett.

Men på den annen side trenger jo det jeg skriver å være sant. Kanskje jeg rett og slett skal innrømme at jeg er en mann på 54 som tenner på andre menn i dameklær.

Nå er det snart jul. Jeg liker familien min, men familie som instutisjon har jeg store motforestillinge mot. Jeg liker nissen, men jeh hater coca cola. Jeg veit ikke om jeg liker jesus, for han har jeg aldri møtt, men jeg veit jeg nærer et inntenst hat mot alt som ligne på religion. Beklager, men jeg gidder ikke ta folk som bare finner på ting alorlig. Så, da er det vel ikke mye igjen av denne høytiden.

Er den beste måten å overbevise noen om at man er mann å ta på kjole eller dress? nå om dagen heller jeg stadig mer i rettning av kjole. Jeg ser nemlig ut som jeg drager i kjole. I dress ser jeg ikke ut, mye fordi dressen min ikke passer lenger, men i allefall.

Så da er mitt nye prosjekt å overbevise verden (les familie) om at jeg er en mann gjennom å være en kvinne. En slags form for omvendt psykologi.

Ja, da hadde jeg rett alikevell. Jeg har ingenting å skrive om.