Jeg blogger fordi jeg tror jeg har noe å si, det tror vel de fleste som blogger, selvom de færreste av oss har noe å bidra med.
Hvis det ikke er nok å lese hva jeg tenker kan du også se en film jeg er med i her:
http://ostv.studentersamfundet.no/2010/09/01/det-akademiske-kj%C3%B8nn-2/
Bart, som de fleste vel har forstått ønsker jeg meg bart, for å få bart må man enten ha testikler som produserer testosteron eller man må få testosteron av staten. For at staten skal gi deg testosteron må GID-klinikken på rikshospitalet gi den diagnoes transeksuell. GID (gender identity disorder). Diagnosen transeksuell får man etter ca ett år med utredning, hvis man er så heldig å oppfylle de kriteriene som er satt. Det er kun diagnosen transeksuell (64.0) som gir deg mulighet til å mota behandling i form av hormoner og operasjoner.
Den første samtalen min hos GID er overstått. Den gikk i hovedsak ut på at jeg fikk høre en forsvarstale av GID-klinikken sin virksomhet før jeg svarte på et spørreskjema med flotte spørsmål av typen: «har du noen gang solgt kroppen din?» «blir du tent av å gå med manneklær?» «onanerer du mens du har på deg manneklær?» På det siste spørsmålet ble jeg veldig fristet til å svare «Nei, jeg bytter til kjole først.»
Allerede før min første samtale fikk jeg tilsendt en tykk bunke med spørreskjemaer, noe som i og for seg er helt greit, men jeg synes kanskje at den første timen kunne blitt brukt til å prate med meg i steden for til meg. Jeg har ikke kritisert GID sin virksomhet og derme trenger jeg ikke å høre på at de forsvarer den.
Det er utrolig hvor lite fyllesyk man blir når man har slutter å røyke, anbefales!
Jeg har dysleksi og bor i kollektiv, men det er ingen her så jeg poster dette innlegget uten at noen har lest korrektur på det.
Bestmedbart 