Monthly Archives: september 2010

Jeg har ikke bedt om å være en krakk!

Drit i å sett ræva di på tryne mitt,  jeg er ingen krakk!

Hva vil du oppnå med det du sier og gjør? Dette er et spørsmål folk burde stille seg, før de gjør noe som helst!

Så, du synes jeg ser ut som en krakk? Men må du sette deg på alle krakker du ser? Hvorfor ikke sette seg på den krakken som ser mest innbydende ut?

Kanskje jeg egentlig er et bord, da er det jo ikke lov å sette seg på meg. Det lærte de fleste da de var små. Du tenker kanskje at det er lett å se forskjell på en krakk og et bord, men i realiteten kan de brukes til akkurat det samme. Du kan både sitte og sette fra deg ting på en krakk eller et bord. Så du tror jeg er en krakk, men jeg er i realiteten et bord. Men det er i min realitet, min virkelighet, men min virkelighet er så usannsynlig avhenging av din tolkning av min virkelighet. Men du kan ikke se min virkelighet så da burde du kanskje tenke deg om to ganger før du setter deg på en krakk, for den krakken kan faktisk være et lite bord.

Gartnerlosjen

Den planken jeg går på, er ikke tre
Det hvite jeg baser i, er ikke sne
Det jeg sitter jeg sitter ved bordet på, er ingen stol
Og det jeg skyter meg selv med, er ingen pistol

Det er en hammer
en hammer av saft
Det er en hammer
en hammer av saft

Det jeg biter i eplet med, er ingen tann
Det tissen min henger på, er ingen mann
Det ytterste laget av meg, er ikke hud
Og snart må jeg nok innse at jeg ikke er Gud

Nei, jeg er en hammer
en hammer av saft
Jeg er en hammer
en hammer av saft

Det jeg ligger på gulvet på, er ikke do
Det som drypper fra armen min, er ikke blod
Det jeg kuttet opp pulsen med, var ingen kniv
Og det jeg snart skal forlate, var ikke et liv

Nei, det var en hammer
en hammer av saft
Det var en hammer
en hammer av saft
Ja, det var en hammer
en hammer av saft
Ja, det var en hammer
en hammer av saft

Europa brenner!

Ut av skapet

Første gang jeg kom ut av skapet var i år 2000, da var jeg 13 år og ikke særlig bevist på hva jeg gjorde. Det var med andre ord ikke en nøye overveid beslutning,  jeg klarte bare ikke å skjule hvor intenst forelsket jeg var. Kanskje var det også så lett fordi jeg ikke egentlig så på meg selv som en av jentene, og hvis man ikke er jente er det jo ikke noe rart å like dem. Det tok litt tid før jeg forsto at jeg var rar som likte jenter og ikke gutter, men da var det heldigvis for sent å vende tilbake til skapet.

I årenes løp har det blitt en fin samling stygge kommentarer og slåsskamper på grunn av min legning, men kanskje også mye på grunn av min noe provoserende personlighet. Jeg takler dårlig folk som er uvitende og som absolutt skal stille uinteligente spørsmål etter 3 øl. Så til alle som noen gang føler det behovet; internett er oppfunnet, lurer du på hva andre mennsker tenker er det bare å logge seg på!

Den andre runden ut av skapet driver jeg med nå. Jeg er heterofil, plutselig. Det med legningen er kanskje den største overgangen for meg, jeg er jo fortsatt meg selv, jeg forteller bare folk at jeg er en mann fordi det ikke er synlig utenpå at jeg er en. Ikke er stygt ord om heterofile, de er trivelige mennesker de også, om enn noe kjedelige.

Det som er annerledes denne gangen er at folk er så himmla positive. Overalt hvor jeg går er det bare klapp på skuldra og hipp hurra. Det er vel knapt noe å klage over, men jeg undrer på hva grunnen er. Er det behagelig å få putte en kjønnsoverskridende jente på plass i kategorien mann så man slipper å forholde seg til unormaliteten? Er folk blitt mer opplyste og tolerange? Er det fordi jeg blottstiller meg at folk ikke føler de kan kritisere meg? Kan det hende at jeg fremstår så sikker og reflektert at  folk ikke føler at det er noe å protestere på?

Ikke vet jeg, men et skap et ikke et blivende sted for et menneske.

Lav, hårklipp og Brigdamøte

Idag har jeg klipt håret og samle masse laver fra trærne i hagen til Tine. Igår var jeg på møte med Brigda øst. Brigda er en samtalegruppe for folk som er interessert i kjønn og transkjønn. Det var en veldig positiv og trivelig opplevelse å møte kjønnsskeive mennesker som er eldre enn meg, og som faktisk lever og har det fint. «Mannen» i gata har som oftest en mening om kjønn, men sjeldent svært reflekterte tanker rundt temaet.

Kjønn er noe jeg tenker på nesten hele tiden, men på samme tid noe jeg skulle øsnke ikke eksisterte eller i det minste var noe jeg kunne overse, men det kan jeg ikke.

God helg!

Lille dør på veggen der

Hvilken garderobe går du i?Det er en lett sak for de fleste å bestemme seg for døra med en kjolekledd person eller personen med bukse. Jeg synes imidlertid at det er temmelig ubehagelig å foreta dette valget. I mangel på penis faller valget på kvinnegarderoben, men det er i all hovedsak en klein opplvelse for alle de innvolverte. Det skjer titt og stadig at jenter snur i døra når jeg befinner meg inne på deres do, eller i deres garderobe.

Nå har den hyggelige dama som jobber der jeg trener gitt meg tilgang til egen garderobe, så hipp hurra for trivelige folk, unisexdo og regleverk som kan tøyes.

G.I.D (glad i deg?)

Jeg blogger fordi jeg tror jeg har noe å si, det tror vel de fleste som blogger, selvom de færreste av oss har noe å bidra med.

Hvis det ikke er nok å lese hva jeg tenker kan du også se en film jeg er med i her:

http://ostv.studentersamfundet.no/2010/09/01/det-akademiske-kj%C3%B8nn-2/

Bart, som de fleste vel har forstått ønsker jeg meg bart, for å få bart må man enten ha testikler som produserer testosteron eller man må få testosteron av staten. For at staten skal gi deg testosteron må GID-klinikken på rikshospitalet gi den diagnoes transeksuell. GID (gender identity disorder). Diagnosen transeksuell får man etter ca ett år med utredning, hvis man er så heldig å oppfylle de kriteriene som er satt.  Det er kun diagnosen transeksuell (64.0) som gir deg mulighet til å mota behandling i form av hormoner og operasjoner.

Den første samtalen min hos GID er overstått. Den gikk i hovedsak ut på at jeg fikk høre en forsvarstale av GID-klinikken sin virksomhet før jeg svarte på et spørreskjema med flotte spørsmål av typen: «har du noen gang solgt kroppen din?» «blir du tent av å gå med manneklær?» «onanerer du mens du har på deg manneklær?» På det siste spørsmålet ble jeg veldig fristet til å svare «Nei, jeg bytter til kjole først.»

Allerede før min første samtale fikk jeg tilsendt en tykk bunke med spørreskjemaer, noe som i og for seg er helt greit, men jeg synes kanskje at den første timen kunne blitt brukt til å prate med meg i steden for til meg. Jeg har ikke kritisert GID sin virksomhet og derme trenger jeg ikke å høre på at de forsvarer den.

Det er utrolig hvor lite fyllesyk man blir når man har slutter å røyke, anbefales!

Jeg har dysleksi og bor i kollektiv, men det er ingen her så jeg poster dette innlegget uten at noen har lest korrektur på det.